Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto fra Sarpsbrua i 1902.

To gode naboer – snart 1000 år

Tirsdag 4.6.2013
Kan vi allikevel si at Sarpsborg og Fredrikstad har litt rett på hverandres jubileer? Faktum er at viktige ting skjedde i begge byers historie i 1016, i 1567, i 1839 – og bør skje også i 2016 og 2017.

Vi venter i spenning på byens 1000-årsjubileum. Byen ved fossen, Sarpsborg, kan spore sine urbane røtter tilbake til året 1016. Liv og virksomhet hadde det forresten vært her i distriktet i hundrevis, om ikke tusenvis av år før det. Dette er noe å være stolt av, og det har alle sarpinger grunn til å være.

Men hva med naboen der sør – hva med Fredrikstad? De feirer jo også snart et jubileum. I 2017 kan byen ved Glommas utløp feire 450 år siden den ble anlagt. Det er også en anselig alder, selv om byen ikke kan spore sine røtter tilbake til sagatiden, slik som Sarpsborg. Eller?

Hvorfor trekker jeg inn Fredrikstad i denne historien om Sarpsborgs 1000 år? Alle «vet» jo at dette er to byer som kniver om mangt og mye, om sykehus, om næringsarealer, om offentlige kontorer, på ishockeyarenaen eller på fotballbanen, vel og merke når vi spiller i samme divisjon. Det er vel opplest og vedtatt at Sarpsborg og Fredrikstad er som hund og katt? Og jo, det har vært både krangling og uenigheter de to byene imellom. Helt siden 1800-tallet har byene titt og ofte vært konkurrenter. Men de to byene har da også masse til felles, har de ikke?

Jo. Sarpsborg og Fredrikstad har historien til felles. Da Olav Haraldsson kom seilende opp Glomma i 1016, og grunnla sitt Borg, seilte han forbi jordene nede ved elvas utløp. Han skulle opp til Sarpen – til fossen. Gjennom hele middelalderen lå byen trygt plassert bak sin jordvoll, på platået vest for fossen. Men så kom 1500-tallet, ufred med Sverige, og i 1567 brente svenskene Sarpsborg ned til grunnen. Hva gjorde sarpingene da? De flyttet. Bedre havneforhold, beitemarker og jorder lokket. Man pakket sammen det man hadde og reise et par mil sørover. Med kong Frederik IIs godkjennelse ble byen anlagt på nytt, på slettelandet ved Glommas utløp.

Vi må kunne si at byen Sarpsborg ikke forsvant, den bare flyttet på seg. For ennå i to år ble byen hetende Sarpsborg, og borgere, byens styre og stell, liksom middelalderens privilegier ble jo med ned til den nyanlagte byen. Men etter tidens gode skikk fikk den etter hvert navn etter kongen som hadde tillat flyttingen og nybyggingen. Fra 1569 opptrer byen under et nytt navn - Fredrikstad.

Foto fra Sarpsbrua i 1902.

Det skulle drøye nesten tre hundreår før navnet Sarpsborg gjenoppsto. Bebyggelsen som etter hvert vokste opp ved fossen, på 1600- og 1700-tallet, ble kalt for Gamlebyen. Her hadde jo den gamle byen ligget, men byen nå lå i Fredrikstad. Helt til godt inn på 1800-tallet styrtes området ennå av borgermester og bystyre i Fredrikstad. For det var jo dit sarpingene hadde flyttet byen sin i 1567.

Nå så man nok litt mer pragmatisk på det ettersom hundreårene gikk. 1800-tallet var en ny tid, og nye muligheter syntes å vokse frem ved fossen igjen. Derfor oppsto byen ved fossen igjen, med sitt gamle navn Sarpsborg, i 1839.

Kan vi allikevel si at Sarpsborg og Fredrikstad har litt rett på hverandres jubileer? Faktum er at viktige ting skjedde i begge byers historie i 1016, i 1567, i 1839 – og bør skje også i 2016 og 2017. Historien kan vi ikke gjøre noe med. Den ligger der. Den kan vi lese og om være stolt av. Men fremtiden kan vi forme selv. Det blir spennende å se hva den vil bringe.

Les også de andre bloggene skrevet av Trond Svandal.

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere