Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Den unge grevens tragedie

Tirsdag 28.5.2013
De buldrende vannmassene i Sarpefossen har fascinert, ja også skremt, mang en besøker gjennom tidens løp. Fossen har vært livgivende for stedet og byen her, men fossen har også vært scene for tragedier.

Én av de mer omtalte, skjedde for akkurat to hundre år siden. Det var en ulykkelig hendelse som skaket opp mange i samtiden. 

Flere beretninger fra våren 1813 kan fortelle om en tragisk ulykke i Sarpefossen. Det var den nye, unge eieren til Borregaard som hadde omkommet, og det skulle vise seg at det skjedde under svært tragiske omstendigheter. Grev Eggert Christopher Knuth hadde bosatt seg på gården sammen med familien bare kort tid i forveien. Han hadde vokst opp på forfedrenes store gods Knuthenborg i Danmark. Forholdet til faren var ikke det beste, og den unge greven hadde søkt utkomme i Norge. Her fant han et passende embete. I 1810 var han blitt utnevnt til amtmann i Akershus. Den unge, vakre greven, som høsten så mange lovord for sitt vinnende vesen og sin arbeidsomhet, fant også kjærligheten i Norge. I 1810 giftet han seg nemlig med den unge Karen Rosenkrantz, datter av godsherren til Hafslund og Borregaard, stiftamtmann Marcus Gjøe Rosenkrantz. Han var på den tiden en av Norges rikeste og mest innflytelsesrike personer. 

Så skjedde ulykken. Den 28. mai 1813 skal den syvogtyve år gamle greven ha kastet seg ned i den brusende fossen, bare et steinkast unna sitt nye hjem på Borregaard. Nærmest som en under ble han reddet opp av vannmassene og bragt hjem. Men tragedien var ikke over der. Vel hjemme på gården endte han selv sitt liv, med en barberkniv. Det var en skrekkelig tragedie som samtiden tok svært tungt.

Hvorfor valgte den unge greven denne tragiske utgangen på sitt liv? Kort tid etter det var hendt, begynte man å spekulere. Presten Claus Pavels i Christiania skrev i sine dagbøker at man blant annet lurte på om det kunne ha noe med det dårlige forholdet til faren i Danmark å gjøre. Eller kanskje det var avhengigheten til den mektige svigerfaren, som jo hadde gitt ham Borregaard? Eller kanskje det var spørsmålet landets nye stattholder hadde stilt ham, den nyss ankomne prins Christian Frederik: Hvordan han kunne si opp sin viktige stilling som amtmann, nå når landet var i den største nød?

Faksimile fra Skjeberg kirkebok 

Kanskje hadde oppgavene blitt for store for grev Knuth? Kanskje sulten og krisen som rammet landet så hardt nettopp denne våren 1813, hadde tæret for mye på den unge mannens sinn? Kanskje var det barndommens harde oppvekst, eller presset fra omverdenen? Eller lå det noe annet tragisk bak, som vi ikke vet årsaken til? Sannheten er at vi aldri vil få vite. 

Etter tragedien i 1813, skulle det ikke vare lenge før Borregaard skiftet eier. Grev Knuths tragiske endelikt lå sannsynligvis tungt om svigerfarens hjerte. Allerede året etter, i 1814, solgte han gården til justisråd Paul Thrane fra Christiania. I sine memoarer skriver Thranes datter om dette: «I Begynnelsen af Sommeren hændte den skrækkelige Ulykke med Grev Knuth, som i den Grad græmmede Statsraad Rosenkrantz, at han vilde sælge Borregaard. Han spurgte Fader [Paul Thrane], om ikke han vilde kjøbe det; thi han kjendte Faders Forkjærlighed for de Eiendomme, da han var opdraget paa Hafslund hos de gamle rige Eliesens». Og med Paul Thrane var en ny tid kommet til Borregaard og stedet her ved fossen.

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere