Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av regnskap fra 1863

Byens pengebruk for 150 år siden

Mandag 22.4.2013
For hundre og femti år siden var ikke Sarpsborg noen stor by. Drøyt et par tusen mennesker bodde her, stort sett i det gamle Gleng, nede ved Borregård, eller langs veien mot Sannesund eller den nye St. Marie gate.

Handel, håndverk og den gryende industrien sysselsatte sarpingene den gang. Men selv om byen ikke var så stor, var det mye som skulle skjøttes allikevel. Liksom i dag var det kommunen, i betydningen fellesskapet, som hadde den oppgaven.

Regnskaper kan fortelle oss masse om historien. Det kan muligens virke både tørt og kjedelig, men blir man først klar over alt som står der, er det masse godbiter å finne i regnskaper og bilag. En må bare ta seg litt tid til å lete litt. Og se, plutselig kan du finne ut av hva byen Sarpsborg faktisk brukte penger på for 150 år siden?

Den 10. juni 1864 kunne kemner Carl Fritzner signere sitt sluttførte regnskap for det foregående året. Sirlig, i kolonner og poster, står alle inntekter og utgifter oppført. I løpet av 1863, samme år som Edvard Munch ble født, den amerikanske borgerkrigen raste for fullt, eller Londons undergrunnsbane åpnet, ser vi at byen Sarpsborg hadde brukt penger blant annet dette:

  • Lønn til 4 vektere og 2 hjelpevektere (364 speciedaler)
  • Vedlikehold av pumper og brønner i byen (4 ½ speciedaler)
  • Realskolen (690 speciedaler)
  • Vin, renhold og brensel til byens kirke (80 speciedaler)
  • Utgifter til den nye kirkens innvielse dette året (193 ¼ specidaler)
  • Renter og avdrag på kommunens lån - hele 2425 speciedaler
  • Fattigkassen (2320 speciedaler)

For å dekke inn alle disse utgiftene, måtte man selvsagt ta inn skatter og avgifter. Nesten 7500 speciedaler kom inn i den generelle byskatten, og ikke var avgiftene innbringende, som brennvinsavgiften. I 1863 kom den opp i hele 2333 speciedaler. Av totale inntekter på litt over 15.500, utgjorde altså brennevinsavgiften hele 15 % av kommunens inntekter!

Og til slutt – det ble overskudd i bykassa det året; om enn bare 30 speciedaler.

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere