Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Stearinlys

For oss som er tilstede

Fredag 22.3.2013
Jeg tenner et lys for Sarpsborgs første tusen år. Men jeg tenner et større lys for de neste tusen.

Det begynte med at det var advent. Da er det helt naturlig å tenne lys. Hver mandag i desember tente vi lys på jobben. - Så tenner vi to lys i dag, sa vi og gledet oss til jul, med fet mat og søte kaker. – To lys for håp og glede.

Du og du. Håp og glede. Det var ikke snaut. Særlig ikke for for to enkle herrer i sin beste alder på en helt vanlig jobb. Det begynte altså med advent, og jeg er ikke helt sikker på hvordan det fortsatte. Men det fortsatte. Vi fortsatte å tenne lys. Hver morgen, på kontoret. To enkle herrer. Vi utvidet repertoaret. Vi gikk lenger enn håp og glede. Vi har tent lys for store ting og små ting. Vi har tent lys for fred på jord, for menneskets evne til å være nysgjerrig, for fotonet, for røsslyng, for ferier, for koner, for måking av fortauer i sentrum, for solen, for Egil Danielsens verdensrekord i spydkast i 1956, for dieselfilter og for fotosyntesen. Vi har også tent sinnalys mot Marianne Aulie og Tone Damli Aaberges overdimensjonerte mediaeksponering. Og vi har tent små private lys om at lønninger skulle vare måneden ut, at teaterpremierer skulle gå bra eller at vonde rygger skulle bli bedre.

Vi har hatt en lav terskel hva angår lystenning. Det er ikke mye som ikke har blitt funnet verdig en lystenning.

Vi har tent lys hver dag i 3 og et halvt år. 770 dager. Vi har hatt gode ønsker for  1540 formål. Riktignok har noen formål gått igjen,  vi har hatt noen kjepphester, sånn som røsslyng og fred på jorden.

Når disse linjer skrives, står vi rett foran den aller siste lysseremonien. Jeg slutter i jobben og skal friste lykken som freelancer. Det er en vemodig dag. Det aller siste lys. Vi er blitt sammensveiset, min kollega og jeg. Vi er blitt gode venner. Vi har delt gleder og sorger. Hver dag har vi snakket sammen. Hver dag har vi spurt hvordan vi har det i dag. Vi har drukket sur kaffe sammen og smilt til hverandre. Vi har ledd av naboen som klipper gresset til han ser mannen med ljåen. Alt mens vi har tent lys.

Vi ble forente i håp og glede. Det var der det startet. Og der det avsluttes. For i dag tenner jeg lys for nettopp det, håp og glede.

Fra i morgen av skal jeg igjen ha hovedarbeidsplass i min gamle hjemby. Byen ved fossen. Byen med den gamle trafikkavvikling og det gamle sosialdemokratiets klamme grep.

Jeg håper å ta med meg mine lysseremonier i min nye tilværelse. Jeg vil oppfordre alle til å tenne lys hver dag for ting man tror på, ting man håper på. Det vil forene oss. La oss drikke sur kaffe sammen og smile til hverandre. 

Vi behøver nemlig ikke utelukkende tenne lys for alt vi har mistet, alle vi har mistet, for fortiden. Vi kan tenne lys for alt vi håper på også. For framtiden. 

Jeg tenner et lys for Sarpsborgs første tusen år. Men jeg tenner et større lys for de neste tusen. 
Jubileet starter om tusen dager.  Tusen dager med håp og glede. Det er ganske mye håp og glede, det. 

Portrett av Knut-Erik Rønne

Les også

  • Foto av teaterplakat

    Jubileumsrevyen i Særp

    mandag, 3. oktober 2016

    Gjengen bak publikumssuksessen "Olav den heldige og Lykkesverdet" lager en forestilling for voksne med et veldig skrått blikk på Sarpsborg og byens tusenårsjubileum.

  • Fantastisk fotoutstilling

    onsdag, 28. september 2016

    På torsdag åpner Borgarsyssel museum dørene for en fantastisk fotoutstilling med Rolf Sørensens bilder til Sarpsborgs tusenårsjubileum

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere