Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av karusell

Evig liv

Onsdag 25.9.2013
Vi lever i en spennende verden av endring. Rask endring. Vi lever i en karusell. Det går fortere og fortere.

"You may be an undigested bit of beef, a blot of mustard, a crumb of cheese, a fragment of underdone potato. There's more of gravy than of grave about you, whatever you are!"(Charles Dickens)

Vi lever i en spennende verden av endring. Rask endring. Vi lever i en karusell. Det går fortere og fortere. Det er flere og flere sitteplasser på karusellen vår, men også lettere og lettere å falle av. Vi svever høyere og høyere og faller lenger og lenger ned. Når vi først faller, så gjør vi det skikkelig.

Vi må mye. Vi må stå opp hver dag og lykkes. Vi må lykkes med en lykkelig familiefrokost hvor alle smiler og er lykkelige og spiser opp maten sin hver eneste dag. Alle familiemedlemmene vil ta på seg de klærne de trenger hver dag uten å krangle på det. Alle setter seg i bilen når de blir bedt om det, og alle har gått på do i tide. Lykkelige, hver eneste dag.

Vi må komme på jobben lykkelige og energiske. Vi må snakke om sushi og kaffe latte og styringsrenta og lavkarbo og smile lykkelige. Vi må raskt hjem til tidsklemma og leke taxisjåfører hele ettermiddagen mens vi smiler og tenker på interiørdesign og hyttekos og ferieplanene. Vi legger oss selvfølgelig smilende lykkelige mens vi gleder oss til neste dag.

Vi bare elsker forandring, utfordringer og utvikling. Vi digger å omskolere oss og lære nye tradisjoner å kjenne. Vi søker oss til nye treningsformer med stadig nye rytmer. Vi lager mer og mer eksotisk mat, mens vi følger med i tiden og på nyhetene og i motebildet. Vi knipser og gestikulerer at vi er moderne mennesker som takler det hele.

--

En by er heller ingen statisk greie. Den lever. Den forandrer seg også. Den får ny gågate. Den får byselskap og byfest (som i denne sammenhengen er to forskjellige ting). Kanskje til og med kulturhus. Den søker seg til kunnskapsarbeidsplasser og belønningsmidler. Den går og håper på bypakker og omreguleringer og helt nytt planarbeid. Den vokser. Den puster. Den skal videre. Videre.

--

Men den har også noe annet. Den har noe evig. Den har noe varig. Den har trygghet. Den har noe som er kjent.

Den har for eksempel Dickens. 

Jeg har ofte søkt meg til Dickens. Når alt annet farer forbi og jeg sliter med å klamre meg fast til karusellen. Da tar jeg en tur på Dickens. Jeg slipper å se meg rundt for å bli kjent med lokalet. Jeg slipper å lese menyen. Jeg slipper å holde inn magen og late som jeg ikke er tjukkas. Jeg slipper å sitte fullt opplyst i glaninga fra alle. Jeg sitter i den varme, trygge atmosfæren som bare finnes på Dickens.

Jeg sitter der blant det gamle heste-utstyret på veggene. Det som jeg i alle år har tenkt på som litt SM-utstyr-aktig. (Jeg har hatt et par pussige bilder i hodet på grunn av det.) Jeg går forbi alle bildene av de tidligere ansatte. Jeg stopper alltid og ser på dem, særlig der hvor Lene, min søster er med. Da kjenner jeg meg plutselig som en del av Sarpsborghistorien. Den henger igjen i veggene, minnene om utallige visekvelder, Spartas oppturer og nedturer, Tommy Widlund, Sarpsborg 08, Ronny Granstrøm, SFK, Frank Wisur, Sommaren är kort, Kokken Jørn, 17. mai i uteserveringen, han som vi bare kalte Bergen (selv om han var fra Stavanger), Louis Larsen, Steven Skjekkeland, Lars Petter, Per Anders og selvfølgelig Sten sjøl. 

Det er ikke alle steder du kommer unna med et elgehode med tyrolerhatt eller store tønner som du liksom skal sitte rundt som om de var bord. (Hvor gjør folk av knærne sine rundt de tønnene? Sitter folk med skrevet sitt utbrettet i 90 graders vinkel, eller sitter de mer sidelengs som i damesadel, hvis du forstår hva jeg mener?)

Jeg er ikke den som har vært der mest. Jeg har vært en anonym, sjelden gjest som bare har smakt på atmosfæren. Ja, jeg kan nok ha smakt på en og annen biffsnadder, øllebrød og burger også, selvsagt. Men så har jeg trukket meg rolig tilbake. Jeg har ikke satt spor der. Men jeg har alltid hatt Dickens. Som en lun favn å gå til når alt annet surrer for fort. 

Jeg har ikke noe i mot forandring. Jeg bare liker forandringen min blanda ut med litt trygghet.

Så, takk til Sten og alle andre som holder Sarpsborg godt planta i noe evig og trygt. Noe som gjør oss til en by for evigheten. Der hvor noe alltid forblir kjent. 

Og kjært.

"Happiness is a gift and the trick is not to expect it, but to delight in it when it comes." (Charles Dickens)

Portrett av Knut-Erik Rønne

Les også

  • Gi et minne fra 2016 i julegave

    tirsdag, 22. november 2016

    Ved kjøp på turistkontoret er det nå halv pris på alle jubileumsprodukter. Årets julegavemulighet!

  • Dagsturvandrere på vei til Sarpsborg under tusenårsjubileumet.

    Pilegrimenes felleskap

    mandag, 1. august 2016

    Tre par lett-trådde fjellsko, fire sokkeskift, myggspray, velbrukt regntøy og litervis med drikke. Sekken til en moderne pilegrim er fylt av kjærkomne hjelpemidler, men det er fellesskapets samhold som gir det lille løftet langs veien.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere