Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Bilde av parkbenk i Borregaardsbakken

En, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti…

Mandag 16.9.2013
La oss holde litt på det smilet. La oss telle til ti og smile. Ikke vær så sinna.

Jeg har sagt ja til å skrive blogginnlegg på nettsiden sarpsborg2016.no. Dessverre synes jeg at det er helt umulig å finne temaer. Hva skal jeg skrive om? Det er så mye man kan skrive om. Jeg kommer ikke på noenting.

Jeg burde finne et eller annet om Sarpsborg, siden denne siden er kjøpt og betalt av byjubileet for nettopp den byen. Det bør kanskje være litt artig, siden jeg vanligvis er å finne i Avdelingen for tull og tøys. Eventuelt kan det være noe sårt og vart og melanolsk, noe som får deg til å reflektere over livet, havet og kjærligheten, siden det er ting man alltid kommer unna med.

Et sikkert kort er imidlertid sinne. Jeg burde skrive om et eller annet som gjør meg sinna. Det er populært. Folk liker å være sinna. Nei, folk elsker å være sinna. Det er da folk har det best. Folk liker å lese om andre som er sinna. Vi ser etter folk som ser sinna ut, og hvis vi ikke får øye på noen blir vi forbanna. Folk går ikke en gang av veien for å rase. De hisser seg opp og klikker.

Det er mye å ta av i den gata der.

Folk hisser seg opp over at Posten legger ned postkontoret, at banken legger ned bankfilialen eller at politiet gidder å legge seg opp i fartsovertredelser når det finnes så mye annen kriminalitet de kunne lagt hjernen i bløt for.

Torget er for dårlig, trafikkbetjentene for ivrige, brøytekantene for høye, NAV-utbetalingene for lave og ordførerne for flirende. Folk blir forbanna over at sykehuset får for få parkeringsplasser, at SA ikke skriver lederne sine lokalt eller at de ikke dekker akkurat dén jazzkonserten. Folk raser selvfølgelig over bompenger og manglende skoletilbud til akkurat deres barn. Folk går i fistel for Vartun eller manglende utredninger i kulturhussaken, eller tennisbaner, løpebaner, fotballbaner med eller uten kunstig gress, eller ishockeyhaller som ble laget for billige så de plutselige blir for dyre. 

Folk klikker over rusmisbrukere som er i veien, eller for toget som er forsinket, eller rettere sagt buss for tog som er forsinket, eller Adeccoliga-toget som kommer tøffende, eller 17. mai-toget som har for få korps. For ikke å snakke om kø. Folk får spader av å stå på veiene i kø, og dessuten er de veiene alt for dårlige og avisen har for mye reklame.

Mye deilig materiale å kunne hisse seg opp over, altså. Mye materiale som jeg vet ville gledet mange.

--

Men nei. Jeg er da ikke her for å glede andre. Jeg er her for å provosere. Så jeg tar bladet fra munnen, jeg har da ganske mye å glede meg over:

Min by har minst to bruktsjapper og to matbutikker med importerte, eksotiske varer. Det er da noe.

Vi må da ha landets største tetthet av frisører og negldesignere. Hvem kan ikke glede seg over et visst utvalg innen negldesign? Vi har minst fire hoteller inne i bykjernen, hvorav minst to fortsatt har drift. Vi har minst tre offentlige toaletter, hvorav minst ett fortsatt er åpent.

Og, ikke minst. Vi har en deilig, liten benk i Borregaardsbakken. Der kan vi sette oss ned og beundre den nye, vakre, slanke Borregaardspipa der den mykt, men stolt hever nakken som en svalehals opp av havet. Riktignok et farlig hav av kjemiske delikatesser, flis og liknin, men likevel.

Vi kan sitte der på benken å tenke. Vi kan tenke på Steffen Foyn. Tenke på Knut Simensen, eller Cato Høimyr. Eller Kari Mangrud Alvsvåg, Harry Kure og Kathinka Kjeve. Vi kan tenke på Buss-Ola og Robert Mellum og Malin Schavenius og Eugen Olsen og Marit Bjørnland og Olav den Hellige. Vi kan tenke på Reidar Gabler eller Annsofi. 

Det er litt av en gjeng å sitte å tenke på. Antakelig sitter vi der og kan ikke annet enn å smile mens vi tenker.

La oss holde litt på det smilet. La oss telle til ti og smile. 

Ikke vær så sinna.

Bilde av parkbenk i Borregaardsbakken

Portrett av Knut-Erik Rønne

Les også

  • Gi et minne fra 2016 i julegave

    tirsdag, 22. november 2016

    Ved kjøp på turistkontoret er det nå halv pris på alle jubileumsprodukter. Årets julegavemulighet!

  • Dagsturvandrere på vei til Sarpsborg under tusenårsjubileumet.

    Pilegrimenes felleskap

    mandag, 1. august 2016

    Tre par lett-trådde fjellsko, fire sokkeskift, myggspray, velbrukt regntøy og litervis med drikke. Sekken til en moderne pilegrim er fylt av kjærkomne hjelpemidler, men det er fellesskapets samhold som gir det lille løftet langs veien.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere