Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av Valdisholm

Spennende Valdisholm

Tirsdag 1.4.2014
Valdisholm er en øy i Glomma mellom Skiptvedt og Eidsberg i Østfold. Her lå i middelalderen en av Norges få steinborger.

Borgen ble bygd tidlig på 1200-tallet etter ordre av kong Håkon 4 Håkonsson (han hvis mor var Inga fra Varteig og som birkebeinerne fraktet over fjellet). Bakerst i Håkon Håkonssons saga der forfatteren Sturla Tordsson (Snorres nevø) ramser opp hva kong Håkon oppnådde som konge er borgen på Valdisholm med som en av de steinbygningene som kongen lot bygge. Borgen ble bygd som del av et forsvarssystem i den norske borgerkrigen som fremdeles ikke var helt slutt. herfra kunne de som hersket på borgen kontrollere flere innlandsleder i Sør-Norge samt veiforbindelser til grenseområdene mot Sverige, da særlig Värmland. Håkon ble konge i 1217 e. Kr., men fremdeles hendte det at opprørsflokker reiste seg og det var særlig ribbungene som skapte problemer. En av Håkons betrodde menn ble Arnbjørn Jonsson, en tidligere baglerhøvding, og han ble syslemann i Borgarsysle og satt på Valdisholm frem til sin død i 1240. Han hadde tilhold her i hvert fall fra 1225 og herfra verget han landet mot ribbungene. I Håkon Håkonssons saga fortelles det flere ganger at han satt på Valdisholm og verget landet øst for Folden. Borgen spilte en rolle også i 1240 da hertug Skule Bårdsson gjorde opprør mot kong Håkon, som det også fortelles om i nevnte saga, men etter det ser det ut som om den mistet sin militære betydning. Valdisholm og borgen nevnes ellers ikke i så mange senere kilder. I Magnus Lagabøtes Hirdskrå av 1273 erklærte kong Magnus at drapsmenn fra en del av Borgarsysle, nærmere bestemt sør for Kambo og nord for Svarteborg (i Båhuslen), skulle fengsles på Valdisholm. Syslemannen skulle skaffe bøddel til de dømte. Den siste gangen borgen nevnes er i 1346. Kong Magnus Eriksson utstedte 25 april 1346 et brev om Oslos privilegier mens han satt på Valdisholm, eller Wallentzøhuus som det står i brevet. Selve brevet er ikke bevart, men det finnes en avskrift av det i "Copiebog af Christiania Privilegier" fra 1649. Etter 1346 ser det ut som om borgen har fått lov å forfalle, men var i hvert fall i bruk en liten stund til etter dette. En grunn til at den fikk forfalle er nok at svartedauen kom til Norge bare to år senere og da var det nok ikke personer igjen som kunne ta seg av vedlikehold og bruk av borgen. Ved utgravning av borganlegget ble det funnet store mengder kull og aske, noe som viser at borgen slutt brant.

I moderne tid ble borgruinen på Valdisholm beskrevet i 1770-årene av presten Jacob Nicolaj Wilse, sogneprest i Eidsberg kirke fra 1785 til 1801. Han beskriver ruinene som murrester laget av gråstein, tegl og kalk. Ruinen var nok allerede da ganske fragmentarisk, men sikkert i mye bedre stand enn i dag. Wilse forteller også om et lokalt sagn om 12 brødre som bygde en borg på Valdisholm. Det kan virke som det er en forbindelse mellom dette sagnet og Saxo Grammaticus` fortelling i sin store Danmarkshistorie Gesta Danorum om 12 brødre som bygde en borg på en øy i en stri strøm. Saxo (ca 1150-1220) sier ikke noe om hvor denne øya var, men ut ifra sammenhengen er det tolket til at det kan være Valdishom. I en dansk oversettelse av Saxo fra 1575 er det en notis i margen om at øya Saxo forteller om er Valdisholm og at det fremdeles var synlige rester etter borgen der (altså ruiner). Wilse kan selvfølgelig ha kjent til notisen, enten fra oversettelsen selv eller hørt det annet sted. Om det er noe sannhet i sagnet er derimot tvilsomt, og eventuelle spor etter tidligere forsvarsverk som kan ha vært noe av opphavet til sagnet, forsvant nok med byggingen av borgen.

Foto av Valdisholm

Øya egnet seg veldig godt til et forsvarsanlegg da den er ganske bratt og vanskelig å komme til midt i Glomma. En arkeologiske utgraving viser at borgen nok bare bestod av et enkelt kastell og ikke noen stort kompleks. Det var det heller ikke plass til på øya. Det er noe usikkert om Håkon 4 lot bygge hele borgen fra grunnen av, eller om det eksisterte noe der fra før som han lot bygge ut. Ut ifra Håkon Håkonssons saga kan man heller ikke si noe sikkert om alderen på den eller hvordan den så ut. Det er i hvert fall sikkert at borgen hadde en militær betydning i den siste delen av borgerkrigstiden i Norge. Dette på bakgrunn av dens nevnte sentrale plassering midt i Østfold som gjorde den velegnet til å kontrollere omlandet, samtidig som de som hersket på borgen var godt beskyttet mot angrep. I tillegg var den godt plassert for å kontrollere ferdselen opp og ned Glomma og for å hindre fienden til selv å bruke Glomma som ferdselsvei. En faktor som peker mot at det ikke var noen borg her før 1220-årene er at Sverres saga ikke nevner noen borg på Valdisholm i det hele tatt, og heller ikke Baglersagaen, noe de sikkert ville ha gjort. Kong Sverre skal blant annet ha tatt skip oppover Glomma i 1201 for å straffe folk fra Rakkestad for ulydighet og da ville nok en borg der ha vært nyttig og noe som ville ha blitt nevnt i sagaen. Det er derfor mest sannsynlig at borgen ble bygd mellom 1221 og 1225, da Arnbjørn Jonsson da ble satt til å verge landet øst for Oslofjorden. De 400-480 mennene Arnbjørn skal ha hatt under sin kommando har nok ikke alle fått plass i borgen. Flere enn 50-100 mann kunne nok ikke oppholde seg inne i borgen og resten av mennene var sikkert forlagt på gårder rundt omkring i nærheten.

Byggingen av borgen kan ha fortsatt både mens Arnbjørn hersket der og etter hans død. Noe som kan tyde på det er bruken av teglstein til murene. Bruken av teglstein skal nemlig ha vært noe nytt i Norge rundt 1230. Håkon Håkonssons saga etterlater likevel ikke noen tvil om at det allerede var en borgbygning her i 1220-årene. Denne kan så ha blitt påbygd de følgende tiårene. Det spekuleres i om det kan ha vært et borganlegg i tømmer her da Arnbjørn Jonsson kom hit og at han deretter har begynt å bygge en steinborg, antakelig etter pålegg fra kongen. Etter Arnbjørns død kan så borganlegget ha blitt utvidet og teglverksanlegget ha vært godt på vei da Håkon 4 døde i 1263. Borgen ble arkeologisk undersøkt i 1896 av Peter Andreas Blix. Han fant rester etter en seks- og syvkantet ringmur på toppen av holmen. Innenfor ringmuren fant han spor etter et hovedtårn og noen mindre bygninger. Han gjorde også en oppmåling av murrestene for deretter delvis å dekke til ruinen igjen. Han laget flere tegninger av hvordan han tenkte seg borgen kan ha sett ut, men disse har i senere tid blitt avvist som for urealistiske. På Tigelstø på Skiptvedtsiden av fastlandet, 150 meter fra Valdisholm, ble det i 1929 funnet rester etter et teglbrenneri med tre ovner. Det er stor sjanse for at teglsteinen som ble brukt til byggingen av borgen ble laget her. I tillegg kan Tenol kirke, som i dag også er en ruin, ha blitt laget av stein herfra. I 1934 besøkte Gerhard Fischer Valdisholm. Han gjorde en nyregistrering av muren og kunne ved iakttagelse bekrefte Blix sin beskrivelse av ruinen. Det vil si, i den grad det var mulig etter som deler av den var dekket til. For å unngå fullstendig gjengroing av øya foreslo Fischer jevnlig rydding av vegetasjon her og i tillegg rådet han til å vente med ytterligere utgravning  før en bedre konservering av ruinen kunne utføres. Det har også skjedd veldig lite vedlikehold her etter dette. Det har ved noen anledninger blitt ryddet vegetasjon her, men det har ikke blitt fulgt opp av senere vedlikehold, slik at det har grodd til igjen. I hvert fall inntil for få år siden.

I Riksantikvarens faktaark om Valdisholm, som her er brukt som en hovedkilde for innlegget, fortelles det at det i forbindelse med Riksantikvarens ruinprosjekt ble utarbeidet en skjøtselsplan for holmen. Representanter fra Riksantikvaren, Østfold fylkeskommune og Eidsberg kommune var på besøk på Valdisholm i 2005 i forbindelse med dette prosjektet og nevnte plan. Planen gjør rede for tiltak som skal sikre de gjenværende restene av borgen. Et av tiltakene var at øya fra høsten 2006 jevnlig skulle ryddes for vegetasjon som skjuler eller kan skade ruinene. Det ble også bestemt at de delene av ruinen som ligger under bakkenivå ligger best der de ligger og blir best bevart på den måten. En veldig naturvennlig og skånsom metode som vegetasjonen blir ryddet på er ved hjelp av geiter som gresser på holmen og holder ruinene rene og fine. I 2008 ble de første to geitene satt ut og dette tiltaket har fortsatt. Hvert år fraktes det nå flere geiter ut dit, slik en videosnutt fra Smaalenene avis fra 28 juli 2013 viser.

Ruinene skal altså ikke renses frem mer enn det geitene gjør, og er på den måten tilgjengelige for fremtidige undersøkelser. I tillegg gjør vegetasjonsryddingen det mulig å utføre en detaljert registrering og dokumentering av de gjenværende delene av ruinen samt en tilstandsanalyse som kan anbefale ytterligere sikringstiltak. Ruinene er i dag selvfølgelig vernet og automatisk fredet, mens selve øya er eid av en privat grunneier, noe for øvrig også geitene er. Informasjon om Valdisholm kan finnes på Riksantikvarens nettsider og blant annet i boka "I Borgarsysle", bind 2 av Østfolds historie. I sistnevnte står det også mer om Arnbjørn Jonsson, som man også vil kunne lese om i neste blogginnlegg.


 

Foto av Even Ballangrud Andersen

0 kommentarer

Kommentér saken
Logg inn med Facebook

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere