Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Gjermundbruhjelmen

Ryttergraver og båtgraver

Onsdag 19.6.2013
Vi har mange spennende graver fra vikingtiden. Noen av de mest interessante er ryttergraver og båtgraver.

Ryttergraver er en type graver fra vikingtid som karakteriseres av at de inneholder stigbøyler og/eller sporer og viser at de døde var ryttere, eller krigere til hest om man vil. Disse krigerne og stormennene regnes som menn fra det øverste sosiale sjiktet i samfunnet. De regnes også som menn som har vært i kongers eller høvdingers tjeneste. De gravlagte har således antakelig vært hirdmedlemmer eller medlemmer av stormanns eller høvdings krigerfølge. En av de mest markante gravene fra vikingtid er en ryttergrav. Dette er Gjermundbugraven fra Ringerike i  Buskerud. Den er veldig rik på utstyr, men det som har gjort den verdensberømt, og mest markant, er hjelmen og ringbrynja som var i graven. Dette er nemlig den eneste hjelmen og den eneste ringbrynja som er funnet fra vikingtid noe sted i verden.

Gjenstander fra Gjermundbrugraven

Fotografi av gjenstander fra Gjermundbrugraven, utstilt i Kulturhistorisk Museum i Oslo. Det som er igjen av ringbrynja til høyre. I forgrunnen nede til venstre sees stigbøyene og sporene.

I tillegg til rytter- og rideustyr er ryttergravene som oftest rike på gjenstander og ikke minst krigsutstyr som våpen. Veldig mange av dem er også karakterisert av mange gjenstander, både vanlige hverdagsgjenstander og forskjellige prakt- og prestisjefunn som viser den gravlagtes høye sosiale status. De fleste av dem har for eksempel importgjenstander og sverd av praktsverdtyper (typene D, E, K, L, O, R, S, T, V, Z). Det siste ble vist gjennom undertegnedes hovedoppgave i arkeologi om vikingtidens sverdtyper fra 2004. Ryttergravene  er hovedsakelig et innlandsfenomen og det har ikke blitt funnet så mange av dem langs kysten. Dette er antakelig en av grunnene til at det heller ikke er funnet mange av dem i  Østfold. Noe som i den forbindelse er verdt å merke seg er hvordan ryttergraver og båtgraver i i dette fylket kan knyttes til hverandre. Båtgraver er vanligst i ytre Østfold mens ryttergraver er vanligst i indre Østfold, hvis man kan si det når det som vi skal se er funnet to. Som hos ryttergravene har båtgravene ofte veldig mange våpen og andre gjenstander i forhold til vanlige våpengraver. I Østfold er dette tydelig i båtgraven fra Valle, men også i båtgravene fra Store-Dal og Roer. De fleste av ryttergravene her i landet er funnet på Østlandet, nærmere bestemt i Hedmark (15), Romerike (15) og Vestfold (7). Det er også funnet 2 i Oppland fylke og 2 i Buskerud fylke. Dette gir også Østlandet en klar dominans av ryttergraver siden det bare er funnet 3 i Rogaland, 1 i Hordaland og 3 i Nord-Trøndelag. Passende nok er de ryttergravene som finnes i kystdistriktene gjerne også båtgraver.

Ryttergraven fra Mysen i Eidsberg

Fotografi av fotografi: Ryttergraven fra Mysen i Eidsberg, her fotografert fra Øst for Folden.

I Østfold er det altså kun funnet to ryttergraver, på Hunn og Mysen. Disse er datert til første halvdel av 900-tallet. Ryttergraven i Hunn inneholdt to sporer og muligens to stigbøyler. De gjenstandene som er med og viser den dødes status som stormann er et sverd, en øks, en skjoldbule og spesielt to drikkerhorn. Ryttergraven fra Mysen inneholdt to sporer, et sverd, et spyd og en øks, i tillegg til sverdslirerester. Graven har såkalt fullt våpensett, noe som er med og viser eierens høyere sosiale status. Ryttergraven kan også være med å vise et maktsenter i indre Østfold, om enn dette antas å være underlagt kongene på Alvheim som del av Vingulmorkriket. Disse to ryttergravene fra Østfold er dessverre langt fra like rike på gjenstander som mange av de andre som har blitt funnet, Gjermundbu ikke minst, men den er det få som kan sammenlignes med. Selve sverdene i disse to ryttergravene har riktignok ikke fulgt det vanlige hos ryttergravene med å være en av praktsverdtypene. De er derimot av en av vikingtidens vanligste typer, nemlig type M. Noe som derimot topper de flotteste av funnene i noen av ryttergravene, Gjermundbu inkludert, er den sporen som ble funnet som et løsfunn i Rygge. Det er den kjente gullsporen fra Værne kloster. Denne kan antas å stamme fra en særdeles rik ryttergrav og det må ha vært en særdeles rik og mektig mann som har eid denne, kanskje til og med en av Vingulmorks tidligere konger.

Gullsporen fra Værne

Gullsporen fra Værne. Fotografert gjennom monter i Kulturhistorisk Museum, Oslo.

Våpengravene i båt kan som ryttergravene knyttes til menn med spesiell sosial status i samfunnet. Det virker også som om det bare er voksne menn som har blitt gravlagt på den måten, noe som i tillegg kan tyde på at rangen og statusen er oppnådd gjennom egne meritter, kanskje helst av militær art. Statusen regnes nemlig som klar militær. Gravutstyret i båtgravene regnes som klart tilhørende menn med militære lederoppgaver og de kan derfor igjen tolkes på samme måte som ryttergravene. En forklaring på at noen i Østfold likevel har blitt gravlagt i ryttergraver kan være at de har fått andre militære oppgaver enn mennene gravlagt i båt. Kanskje var ryttergravenes krigere ledere for styrker på land mens båtgravenes krigere var skipskapteiner. Når det gjelder båtgraver fra Østfold er det spesielt en som må trekkes fram. Dette er den nevnte båtgraven fra Valle i Rolvsøy. Båten i denne skal ha vært 9-10 meter lang og tre meter bred og ut ifra det bør den klart kunne klassifiseres som båt da grensen mellom skip og båt har blitt satt til 15 meter. Den skal ha hatt ganske mange gjenstander, men dessverre som for så mange tilfeldige funn gjort av usakkyndige ble disse tydeligvis bare kastet. Den inneholdt blant annet et rikt dekorert sverd av det som må å ha vært en praktsverdtype, muligens av K-type. Av andre gjenstander som er bevart er det blant de mest markante en skålvekt av bronse, to vektlodd og en øks. Andre eksempler på båtgraver fra Østfold har man fra Store-Dal, Roer i Rygge, Hunn i Borge, Rør Nordre i Rygge, på Kirkøy på Hvaler og i Gjellestad på Berg ved Jellhaugen.

Sverdet fra båtgraven i Valle i Rolvsøy

Sverdet fra båtgraven i Valle i Rolvsøy, her et fotografi av et fotografi, fra Øst for Folden.

Både for båtgraver og ryttergraver i Østfold er den letteste publikasjonen å gå til igjen første bind i den nye Østfoldhistorien, ”Øst for Folden” skrevet av Per Norseng, Ellen Anne Pedersen og Frans Arne Stylegar, gitt ut i 2003. Hovedpublikasjonen om ryttergraver er Helge Braathens publikasjon Ryttergraver. Politiske strukturer i eldre rikssamlingstid gitt ut i 1989 i Kulturhistorisk Museumsserie Varia.

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere