Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av Skjeberg kirke

Perlen fra middelalderen

Fredag 31.10.2014
Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Disse kirkene er de såkalte romanske kirkene. Noen er i dag i ruiner, som Nikolaikirken i Sarpsborg og Tenol kirke i Eidsberg. En god del ble dessverre revet på 1800-tallet da man i ren mani rev mengdevis av middelalderens steinkirker og stavkirker over hele landet. Noe som er typisk for Østfold er at såpass mange av steinkirkene fremdeles står og er i daglig bruk.

Riktignok har de fleste av dem selvfølgelig blitt ombygd og påbygd opp gjennom århundrene. De dateres på stilhistorisk grunnlag fra rundt 1150 til rundt 1200 e. Kr.. Nikolaikirken er antakelig den eldste av dem. De 23 bevarte romanske døpefontene fra kirkene er også med og daterer kirkene til denne perioden. Kirkene kjennetegnes ved at de har, eller hadde, tilnærmet kvadratisk kor med såkalt apsis, en rund koravslutning i øst. I tillegg har de vanligvis kirketårnet i vest. De eldste av de kjente romanske kirkene i Østfold er de ganske store av denne typen. Skjeberg er sammen med Rygge, Råde, Hobøl, Skiptvet og Hvaler blant de store romanske kirkene. Stående middelalderske romanske kirker er Rygge, Råde, Skjeberg, Hobøl, Skiptvet, Hvaler, Glemmen, Ingedal, Idd, Berg, Rokke, Borge og Torsnes. Revne kirker er Spydeberg, Eidsberg, Askim, Tune, Onsøy, Degernes og Aremark.

Foto av Skjeberg kirke

Skjeberg kirke er antakelig bygget i første halvdel av 1100-tallet og er altså et eksempel på en typisk steinkirke i romansk stil. Kirken ble bygd om og utvidet i gotisk stil rundt 1300 e. Kr., eventuelt i første halvdel av 1300-tallet. Portalene fikk da spisse buer, slik man kan se på vestportalen på bildet over. Kirken har fremdeles sin rundbuede portal på sørsiden av koret og det er særlig den som viser den typiske romanske stilarten. Kirken var en hovedkirke i området og hadde to annekskirker under seg, Ingedal og Ullerøy kirker. Til de to sistnevnte kom presten fra Skjeberg kirke annenhver søndag. Den var innviet til St. Peter, Jomfru Maria og Kristus, noe man får vite av en av runeinnskriftene i kirkemuren. Kirken eide i middelalderen mer enn 50 eiendomsparter.

I hundreårene etter reformasjonen ble både den tidligere katolske kirkens jord og bygninger overtatt av staten og av privatpersoner. Skjeberg kirke ble i 1723 kjøpt av konferanseråd Niels Werenskiold på Hafslund. Da han døde i 1741 tok datteren Karen og hennes mann general Hartvig Huitfeldt over kirken. Kong Fredrik V av Danmark-Norge bestemte ved kongelig konsesjon av 1752 at hoved- og annekskirken skulle følge eieren av Hafslund. Den som heretter eide Hafslund hovedgård og alt som fulgte med skulle altså også eie Skjeberg kirke. Hafslund ble i 1756 kjøpt av kanselliråd Morten Leuch Elieson, deretter overtok justisråd Peter Elieson. Han giftet seg med Anna Collett i 1754. Generalkrigskommisær Peder Holter kjøpte Hafslund i 1773 og da han døde 1786 overtok enken Maren Juel. Som hennes ektemann nummer to og tre ble først Ole Christopher Wessel (1744 – 1794) og deretter statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz (25.01.1762 – 11.05.1838) medeiere i Hafslund. Konsul Ernst Rohde kjøpte Hafslund i 1825, men Rosenkrantz overtok igjen Hafslund i 1831. I 1835 solgte han det videre til et konsortium under ledelse av først generalkonsul Andreas Grünning og deretter Hans Fayle. Skjeberg kirke ble i 1853 solgt fra Hafslund og overtatt av daværende Skjeberg kommune.

Håkon og Sigrid Christie beskriver kirken utførlig i sitt store verk Norges kirker, om Skjeberg kirke i bindene om Østfolds kirker. De forteller om selve bygningen først at den er utvidet i øst og vest og derfor er en av Østfolds største steinkirker fra middelalderen. Skipet og koret er like brede og har et langt og ubrutt saltak med en høy åttekantet takrytter i midten. Skip og kor skilles innvendig av et murfremspring på opp til en meter. Skipets vestgavl og korets østgavl er murt helt til mønet. Sørportalen på koret og vestportalen på skipet er forandret. Kirkeskipet har tre vinduer i sør og to i nord. Korets nordmur har et sakristi med et såkalt beinhus murt inntil seg og tre gravkamre er bygd under kirken. Kirken antas å ha hatt et kirkeskip som var ca 13,5 meter langt og ca 11,5 meter bredt. Koret antas å ha målt ca 8,5 meter utvendig.

Grunnmuren har en stein med hjulkors innmurt og kirken kan muligens ha hatt apsis der denne steinen har sittet. Den opprinnelige skillemuren mellom skip og kor er bevart under kirkegulvet i lengde med langmurenes fremspring. Noen fremspringende stein på østsiden av muren viser hjørnene i det opprinnelige koret. Dimensjonene er ganske lik kirkeruinen av Nikolaikirken i Sarpsborg. Kirken ble utvidet ved at man rev koret og forlenget skipet i full bredde med ca 13,5 meter i øst. Man rev samtidig antakelig også skipets vestmur og forlenget skipet ca 8,5 meter vestover. Stedene der utvidelsene startet skal kunne sees i kirkens vegger i dag. Denne utvidelsen fant sted i middelalderen, noe man kan se ved at vinduet i vestgavlen ble murt med spissbuet overdekning samt at østmuren i koret har et repositorium. De nåværende kirkemurene er 1,75-2 meter tykke, men kan opprinnelig ha vært 1,35 meter før påbyggingen og utvidelsen.

På 1600-tallet var kirkemurene i veldig dårlig stand og man vet at det ble utført reparasjoner på disse av en Erland Murmester i 1617. Det beskrives større skader på muren også i årene 1673, 1688 og 1693. Det ser også ut til at kirken gjennomgikk større reparasjon i andre halvdel av 1700-tallet. Dette har man utledet av en klage fra 1762 over at soldatene ble hindret i å bruke kirkebakken som ekserserplass på grunn av all stein, kalk og grus som fylte plassen etter kirkens nedriving og gjenoppbygging. Kirken er også restaurert i nyere tid, i 1925 og 1968.

Kirken har fire granitthoder sittende på utsiden. Ett over hver av portalene på vest- og sørsiden og to på østmuren. Mens tre av dem må ha vært på den eldste bygningen er muligens det fjerde fra ombyggingen rundt 1300. En av runeinnskriftene, på den lengre steinen med et av hodene på hjørnet av bygningen sier "Denne sten gjorde Botolv stenmester". Innmurt i kirkens søndre langmur, øst for korportalen er en innmurt runestein fra cirka 1300. Her står "Dette hus er viet vår Herre og hans mor Maria og apostelen Peter".

Foto av Skjeberg kirke

Det eneste av middelalderens inventar som er bevart er en romansk døpefont fra mellom 1125 og 1150. Det øvrige ble nok fjernet under reformasjonen, sendt til København og smeltet om. Det øvrige kirkeinventaret av en viss alder er fra 1600- og 1700-tallet.

Foto av Skjeberg kirke 

I gravkjelleren under kirken er det fire store gravkister. To av dem er etter assistentsråd Werner Nielssen (død 1695) og hans kone Helwig (død 1692). De to andre er etter konferenseråd Nils Werenskiold (død 1741) og hans kone Elisabeth de Tonsberg (død 1742). I tillegg er det fire barnekister her. Under kirkeskipets gulv ble presten Søren Nielsen og hans tre barn bisatt. Ved kirken står en paviljong i teglstein som ble reist over Peder Holters gravmæle i 1786. Det kalles "Det Holterske gravkapell". Der står også et gravkapell med steinsarkofagene til general Hartvig Huitfeldt (død 1748) og hans kone Karen Werenskiold. Det ble oppført i rød murstein i 1753 og kalles "Det Huitfeldtske gravkapell".

Foto av Skjeberg kirke 

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Marcus Gjøe Rosenkrantz

    Eieren av Hafslund styrte Norge

    onsdag, 8. oktober 2014

    Eieren av Hafslund hovedgård, Marcus Gjøe Rosenkrantz, var Norges statsoverhode i en knapp måned fra 10. oktober 1814.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere