Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av bauta ved Olavsvollen

Olavsvollen del 3

Onsdag 21.8.2013
Undersøkelsen av Olavsvollen i 2002 ga enda flere svar på spørsmålene om vollens alder.

De nye undersøkelsene av Olavsvollen i 2002 der man benyttet naturvitenskapelige geofysiske målinger ga enda flere svar på spørsmålet om vollens alder. De ble utført av den britiske arkeologen Timothy Horsley på oppdrag fra Borgarsyssel Museum og resultatene viste at Vollkomiteens resultater fra 1927 var riktige. En første undersøkelse med et såkalt magnetometer var mislykket når det gjaldt selve Olavsvollen, men instrumentet kunne fortelle at det ligger et ovalt område på ca 15x18 meter som er omgitt av en gjenfylt 1,5-2 meter bred grøft utenfor den antatte vollen. Det spekuleres i om det kan være en fotgrøft etter en gravhaug eller en avgrensning av en kirkegård. Gjennom måling av elektriske ledningsevner i bakken for slik å kunne finne ut om det ligger murer eller andre strukturer under bakken fant man ut at det lå et omtrent 10 meter bredt belte under bakken som hadde en høyere elektrisk motstand enn området rundt. Timothy Horsley mener dette være restene av en voll med mye stein og at det er høyst sannsynlig at dette faktisk er Olavsvollen.

Noe som er ekstra interessant med dette beltet under bakken er at det samsvarer med den traseen til Olavsvollen som Vollkomiteen mente å finne. I tillegg er bredden på 10 meter det samme som den steinpakningen som ble påvist i 1926 og det er like ved området som ble undersøkt i 2002. Man fant også flere spor etter den antatte vollen både lenger sør, ved arbeiderbrakka ”St Olafs Vold”, og et område rett nord for St. Mariegate, ved hjelp av samme metode lenger sør. På den måten forsterker de geofysiske undersøkelsene de andre observasjonene som har blitt gjort av Olavsvollen og gjør det ganske sikkert at det fantes en voll tvers over neset ved Sarpsfossen. I tillegg viser resultatene fra 2002 at vollforløpet som ble rekonstruert av Vollkomiteen i 1920-årene hovedsakelig er riktig, både selve vollen og det befestede områdets areal. Olavsvollen og dens inngjerding av Sarpsborgs tidligste bymark og grenser ble nok derfor også anlagt på Olav Haraldssons tid med en påfølgende bosetningsutvikling inne i borgen.

Olavsvollen har blitt beregnet til å ha vært omtrent 650 meter lang og ha omringet et borgområde på den østlige delen av neset på 163,5 dekar. Den kan ha vært omtrent 2 meter høy og 8-10 bred. I middelalderen kan borgen ha omfattet to platåer, et høyere område rundt midtdelen av vollen lengst vekk fra elven og et lavere område nærmere Glomma og Sarpsfossen. Man kan regne med at hele det eldste byanlegget lå innenfor vollen på det øverste platået og at dette sammen med selve vollen hadde militære årsaker. Vollen er og var bygd av tømmer og jord og har antakelig hatt to åpninger eller porter. Parsellene, eller bygårdene, er bevist blant annet gjennom biskop Øysteins jordebok. Her nevnes fire bygårder som Olavskirken eide og hadde fått i gaver fra privatpersoner, der to av disse på 1300-tallet lå utenfor vollen og to lå innenfor. I tillegg fortelles det om en femte bygård som ikke kan plasseres nøyaktig. Siden Borg mot slutten av vikingtid hadde tatt over Alvheims makt og herredømme ble de kongelige, administrative og religiøse funksjonene flyttet til Borg. 

Som i de tidligere blogginnleggene kan det særlig henvises til "Øst for Folden", bind 1 i Østfolds historie, av Norseng, Pedersen og Stylegar, samt "I Borgarsyssle", bind 2 fra 2005 i samme serie av Per G. Norseng og Sven G. Eliassen. I tillegg skriver Lauritz Opstad om "Olav Haraldssons by 1016-1567" Sarpsborg byhistorie, bind 1 fra 1976 (red. Erling Johansen, Lauritz Opstad og Martin Dehli) og Knut Roen skriver om Sarpsborg i "Østfold. Bygd og By i Norge" fra 1978 (red. Nils E. Øy). Borgarsyssel Museum har også gitt ut en god og beskrivende brosjyre om Olavsvollen fra 2003, skrevet av Mona Beate Buckholm (Vattekar).

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere