Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av Gokstadhaugen

Olav Geirstadalv og Gokstadhaugen

Torsdag 27.2.2014
Forrige innlegg omhandlet Olav Geirstadalv. Mange har villet at dette skulle være hans grav, nemlig Gokstadhaugen med Gokstadskipet.

Man må da over fjorden til Vestfold. Historisk er Geirstad, eller Gjerstad, i Tjølling i Vestfold mest kjent for å ha vært gården til Olav Geirstadalv der han også ble gravlagt, i hvert fall i følge Snorre. Arkeologisk kjennes Geirstad best ved at det var her Gokstadhaugen med Gokstadskipet lå. Etter at Gokstadskipet ble funnet begynte teoriene å florere rundt Ynglingeætten og om ikke en av kongene fra Ynglingesaga kunne være den døde i graven. Gokstads nabogård heter Gjekstad og det navnet kan muligens komme av gårdsnavnet Geirstad, noe som førte til at mange ville gjøre Olav Geirstadalv til den gravlagte i haugen. Geirstad og Gjekstad kan ha vært samme gård i vikingtid og det kan ha vært en av ynglingenes kongsgårder. Ynglingatal viser gjennom sin oppramsing av ynglingekongene at minst fire av fem konger etter Olav Kvitbein hadde en eller annen tilknytning til Vestfold og området rundt Gokstad.

Gokstadhaugen, også kalt kongshaugen, var 50 meter i diameter og 5 meter høy. Den ble gravd ut av Nicolay Nicolaysen i 1880. Gravkammeret var plyndret allerede i vikingtid, men noen knokler etter den gravlagte høvdingen viser at det var en mann, først tolket som  mellom 50 og 70 år da han døde og omtrent 1,85 meter høy. Gravgodset er veldig rikt og sammenlignes det med Osebergfunnet viser det tydelig at de døde har tilhørt det samme øverste sosiale sjiktet i vikingtidssamfunnet. Selv om graven var plyndret lå det igjen mange gjenstander av statuskarakter, blant annet hesteutstyr og rytterustyr, og graven har i seg selv blitt plassert til rundt 900 e. Kr. Blant de mest markante funnene er selvfølgelig skipet selv, og i tillegg utstyr til skipet, småbåter, et teltformet gravkammer, en seng med utskårne dyrehoder, en slede, fem ekstra enklere senger, et spillebrett, forgylte beslag, 12 hester og 6 hunder, silketøy og rester av 32 gule og 32 svarte skjold.

Foto av Gokstadskipet

I tillegg til Olav Geirstadalv kan også andre Ynglingekonger ha hatt tilknytning til Gokstad. Dette gjelder særlig Olavs far Gudrød (som altså også skal ha vært far til Halvdan Svarte), men muligens også Øystein Halvdansson Fret og Halvdan Milde. Det passer samtidig å nevne at det for kun noen år siden, ved hjelp av georadar og magnetometer, ble oppdaget en markedsplass med minst 15 bygninger på hver side av en 80 meter lang gate, en havn, samt flere gravhauger like ved der Gokstadhaugen lå.

Som nevnt i forrige innlegg forteller Snorre at Olav Geirstadalv døde av fotverk et sted ved Oslofjordskysten og ble gravlagt i en haug på Geirstad. Det synes å være stor enighet i at det faktisk er Gjerstad i Tjølling som er mest sannsynlig plassering av graven. Dateringen av graven kunne passet bra med skjelettrestene som ble tolket til å være fra en mann mellom 50 og 70 år da han døde og som var sterkt plaget av leddgikt. I så fall kunne dødsårsaken i Snorre om fotverk passe bra. Dette var inntil nye og grundigere undersøkelser av skjelettet ved hjelp av moderne metoder ble utført av medisinprofessor Per Holck, lege og "beinekspert" for Kulturhistorisk Museum ved Universitet i Oslo. Disse viser nemlig noe annet, blant annet at den døde kan ha vært noe yngre og at skjelettet har flere skader som viser at han ble drept med flere våpen. Holcks undersøkelser viser at Gokstadhøvdingen var mellom 181 og 183 cm høy og at han kan ha vært et sted i 40-årene da han ble drept. Spor etter kamp kan sees på knoklene og både sverdhugg og øksehugg samt knivstikk har satt sine spor i den dødes beinknokler. Til  sammen fem eller seks hugg og stikk kan sees i knoklene. Dateringer fra tømmeret i gravkammeret forteller i tillegg at han ble gravlagt i 901 e. Kr. og det er i så fall ganske sannsynlig at graven er fra tiden etter at Olav Geirstadalv var død slik at det ikke kan være ham. Dette er fremdeles gyldig hvis Olav døde mye senere enn det Snorre skriver, slik det som nevnt i forrige innlegg kan være tilfelle. 

Holck skrev en artikkel om undersøkelsen i det medisinske tidsskriftet Michael Qyarterly, tidsskriftet for Det norske medicinske Selskab, i 2008. Her leser du nettversjonen. Her kan man både se bilder av skjelettet og nærmere beskrivelse av skadene, sammen med mange andre interessante opplysninger rundt graven og den døde. I tillegg kommenterer Holck tidligere undersøkelser av skjelettene og den dødes antatte utseende. For mer om Gokstadskipet, se for eksempel "Oseberg-dronningens grav" fra 1992 av Arne Emil Christensen, Anne Stine Ingstad og Bjørn Myhre, "De skjulte skipene" fra 1986 skrevet av Sverre Marstrander og "Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord" skrevet av Nicolay Nicolaysen. Sistnevnte kom opprinnelig ut i 1882, men ble i 2003 gitt ut på nytt i en såkalt faksimileutgave.

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere