Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Skisse over kammergrav på Haugen i Rolvsøy.

Kammergraven fra Haugen i Rolvsøy

Tirsdag 21.5.2013
På gården Haugen i Rolvsøy like ved der gravhaugen med Tuneskipet lå var det også en annen type grav som skiller seg kraftig ut fra vanlige vikingtidsgraver.

Dette var den såkalte kammergraver fra Haugen. Slike graver var en type høystatusgraver brukt i vikingtid til å gravlegge både kvinner og menn fra det øvre sosiale sjiktet i samfunnet. Den typen kammergrav som Haugen representerer skiller seg ut fra tidligere tiders gravkamre av stein, som Skjeltorp i Skjeberg fra omkring 3000 f. Kr. Dette skyldes hovedsakelig rett og slett at kamrene var laget av vertikale eller horisontale trestokker og var plassert i en kvadratisk eller rektangulær nedgraving under en gravhaug. Slike kamre i tre har også vært del av andre typer graver, særlig da skipsgravene, men var hovedsakelig teltformet. Alle de tre store skipsgravene her i landet, Oseberg, Gokstad og Tuneskipet, hadde slike teltformede kamre stående oppi skipene. Disse kamrene regnes som del av skipsgravene, mens Haugen er en ren kammergrav der det er kammeret som er det viktigste sammen med haugen. På den måten ser man hvordan en grav kunne bestå av flere konstruksjoner, som haug, skip og kammer i ett. Alle tre konstruksjoner i en var selvfølgelig bare for de aller øverste i samfunnet, mens rene kammergraver i gravhauger må også ha vært forbeholdt samfunnets øvre sjikt. I tillegg til selve kammeret viser også gravutstyret at de som ble gravlagt i kammergraver tilhørte vikingtidens toppsjikt.
Kammergraven fra Haugen lå mellom 400 og 500 meter fra haugen med Tuneskipet. Haugen er et godt eksempel på en høystatusgrav fra vikingtid. Graven på Haugen ble funnet ved en tilfeldighet i 1864, tre år før Tuneskipet ble gravd ut i 1867. Den lå i en lav og vid haug like ved Visterflo. Funnet ble gjort av noen av folkene på selve gården Haugen. Det viste seg da at det dreide seg om et stort kammer gravd ned i en undergrunn av leirjord. Kammeret var omtrent 50 cm høyt og også taket på kammeret var laget av tømmerstokker. Gulvet var dekket av greiner einerbusker. Uheldigvis for utgravingen av haugen ble ikke arkeologene fullt klar over funnet før arkeologen Oluf Rygh kom hit i 1867 for å grave opp Tuneskipet. Da Rygh kom for å se på haugen var nesten alle funnene fra graven tatt opp og enten ødelagt eller forsvunnet til ukjente steder. Heldigvis klarte Rygh å redde noe av funnene og fikk samtidig fortellingen bak funnet. På den måten kunne han lage en fullstendig rapport om graven.

I rapporten forteller Rygh at kammeret var firkantete og bygd av horisontale tømmerstokker. Disse lå fire i høyden og hver side av kammeret var 3,75 meter. Kammeret hadde deretter blitt lagt under en lav haug. Noe av det Rygh fikk fastslått at graven hadde inneholdt av gjenstander var flere vektlodd av bronse og jern, en skålvekt av bronse, to drikkehorn, en ringnål av bronse, hesteutstyr som seletøy og bisselmunnbitt, tekstiler, rester av dundyner og dunputer, to kleberkar, to eller tre bøtter av tre samt bein av minst to store hunder. Det er verdt å merke seg ved noen detaljer ved tekstilfunnene. Det gjelder særlig bruddstykker av en billedvev, en bord av mønstret silke samt noen små nøster av gulltråd. Dette ligner ganske mye på tekstilfunnet i Oseberghaugen og man har klart å rekonstruere noe av bildene på det vevde båndet. Det viser et skip og to rekker av mennesker. To kvinner leder an hver sin rekke, de er iført en vid kjole og kappe og begge har håret i en hestehale eller hårflette. Bak de to kvinnene er det henholdsvis to og tre menn med lang skjorte og kappe. Det hele avbilder antakelig en skipsbegravelse. De fleste av gravgavene viser at det må ha vært en at rik og mektig mann som ble gravlagt her. Selve graven var fra 900-tallet.

Faksimile fra Østfolds historie

Billedvev fra kammergraven på Haugen i Rolvsøy. (Faksimile fra boken Østfolds historie bind 1)

En god illustrasjon på hvordan det så ut inne i graven like etter begravelsen finnes i Norseng et al. Det er riktignok tegnet inn et sverd her, noe det ifølge funnlistene ikke ble funnet. Det er funnet veldig mange kammergraver av samme type som Haugen flere steder i Sør-Skandinavia og da særlig i Danmark. De er funnet på Jylland, Fyn, Langeland og Lolland samt i Schlezwig i dagens Tyskland, men som i vikingtid var dansk. Det er ikke funnet noen kammergraver på Sjælland, men det er funnet en i Skåne, som også var dansk i vikingtid. Ellers i Sverige er det maktsenteret i Mälarområdet der lignende kammergraver er kjent. Det gjelder spesielt den vikingbyen Birka og i Västergötland. Ut ifra det ser man at det var en forholdsvis klar overvekt av slike graver i danske områder i vikingtid. Dette forsterker i så fall inntrykket av at  Østfold nok var dansk i mye av vikingtiden, og da kanskje spesielt tidlig vikingtid opp til rikssamlingen og Olav Haraldsson. Slik sett kan det også se ut som om maktsenteret i Alvheim var senteret til en stormann i danskekongenes tjeneste. I så fall kan han ha vært dansk selv eller ha vært en norsk stormann som har gått i tjeneste hos danskekongen og fått styre over Vingulmork med sete på Alvheim på danskekongens vegne. Den gravlagte i Haugen kan selv ha vært en av disse herskerne.

Det kan ha vært enda noen kammergraver i Østfold som nå er forsvunnet. Arkeologen Anders Lorange nevner at det i 1868 skal ha blitt kjørt ut en stor rundhaug på Gudim i Rakkestad der det skal ha vært et firkantet rom bygd av tømmerstokker. Her skal det riktignok ikke ha blitt funnet gravfunn. Det har blitt foreslått at aristokratiet i Danmark i tidlig vikingtid brukte kammergraver i sine begravelser for å vise avstand til kristendommen og den vesteuropeiske kristenheten. Slik kan de ha forsøkt å bevare sin egen selvstendighet og identitet i et forsøk på å motstå trykket fra omlandet om selv å bli kristne. Dette må i så fall ha vært før Harald Blåtann ble konge i Danmark. Han har fått æren for å ha kristnet Danmark og han reiste Jellingsteinene i Danmark for å fortelle om sine bragder. På den største av disse lot han riste inn runer som fortalte at han la under seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne. Både i Hedeby og i Rolvsøy opptrer kammergraver og skipsgraver side om side på samme gravfelt. Kammergraven fra Haugen kan dermed understreke Rolvsøys tilknytning til det øverste sosiale sjiktet i samfunnet og det viser en klar forbindelse til Danmark.

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere