Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av den kjente stenen på Lindisfarne.

De tolv brødres borg

Tirsdag 10.6.2014
Hvor lå de tolv brødres borg? Her forsøker vi å gi deg svaret.

Siden de to forrige innleggene har omhandlet Valdisholm og Arnbjørn Jonsson kan det være på plass å gjenfortelle sagnet om de tolv brødrene og deres borg. Borgen har det altså blitt  spekulert på om kunne være Valdisholm. Saxo sier som tidligere nevnt ikke noe om hvor denne øya skulle ligge og det er altså i en dansk oversettelse fra 1575 at det opplyses at det er Valdisholm. Her vil fortellingen gjengis slik Saxo Grammaticus selv forteller det i hans danske kongesagaer, Gesta Danorum, mer direkte i sagaen om de danske kongene Hjarne og Fridlev. Utgaven som det gjengitte sagnet her er hentet fra en tobinds utgivelse av Saxos Danmarkskrønike, som den også kalles, i Helle Stangerups oversettelse til dansk, gitt ut av Aschehoug forlag 1999. Under følger en nesten ordrett gjengivelse herfra, oversatt til norsk:

I Sverige døde høvdingen Erik og ble etterfulgt av sønnen Halfdan. Halfdan stod maktesløs over for ustanselige angrep fra tolv norske brødre. Hans myndighet ble trådt under fote, han klagde sin nød til Fridlev i Russland (sønn av kong Frode i Danmark, som vokste opp i Russland), og sammen med all sin jammer kunne han også fortelle om kong Frodes død. Fridlev kom omgående Halfdan til hjelp og brøt inn i Norge med våpenmakt. Her hadde de tolv brødre forskanset seg på en øy i en elv, som hadde sitt utspring i et fjell. Elven brakte i skyer av hvit skumsprøyt nedover mot stein og klippeblokker, fosset videre mot dalen, og bredte seg endelig ut mellom steile og tett bevokste skråninger. Der lå klippeøya, kun synlig tett på og kun for de med meget skarpe øye.

De fleste folk hadde forlatt brødrene, derfor hadde de valgt dette stedet, som de omga med en vold. Vollen hadde en åpning og en bro, litt som en dør som kunne heises og senkes med et skjult tau. I tillitt til stedets sikkerhet fortsatte de med sine overfall på de omkringboende. Tiden har skjøvet mange av disse menns navn ut i glemselen, men noen kan nevnes. De var Gerbjørn, Gunbjørn, Arnbjørn, Stenbjørn, Esbjørn, Torbjørn og Bjørn. De var menn av sjelden dristighet, størrelse og styrke, og berømte for sine seire over kjemper og folkeslag. Rikdommen bygde på krigsbytte. Som noe spesielt eide Bjørn en hest, etter sigende så kjempestor og sterk, at den som den eneste maktet turen gjennom den rivende strøm. Hertil kom en hund, tidligere kjempen Offots mest elskede kvegvokter, men samtidig så glupsk at den gjentatte ganger hadde gjort det av med mer enn en halv snes menn. Min beskrivelse er kun hørt (her snakker Saxo så klart om seg selv), ikke opplevd, det er således opp til leseren å tro på mine ord eller ei. Men de unge menn herjet altså nabolaget med utfall fra denne øya. De ødela hus, slaktet kveg, plyndret og drepte, alt sammen etter deres mening uttrykk for godt og gyldig mot.

En dag gikk det galt. Under et uforsiktig tokt stod de ansikt til ansikt med Fridlev, som visste nøyaktig hvordan deres slag skulle mottas. Brødrene flyktet skrekkslagne tilbake til øya, og for Bjørns vedkommende i slik fart at den veldige hest ble etterlatt i Fridlevs besittelse. Fridlev meddelte at hvert av brødrenes lik ville bli belønnet med deres vekt i gull. Det satt hans krigere i gang, nok mer av ærgjerrighet enn havesyke. De hvisket til ham at de ville sette livet inn for å skaffe ransmennenes avhogde hoder og de fikk ros som takk. Men Fridlev ba dem vente, han ønsket å handle selv og uten støtte fra andre. I ly av natten steg han til hest og red mot sjøen kun ledsaget av en enkelt trell. Han drepte trellen med et steinkast og byttet tøy med ham, så enhver ville tro at det var ham selv som var omkommet. Liket ble kastet i strømmen, den ene hesten stukket til blods og sendt tilbake til leiren som ytterligere bevis på hans skjebne. Endelig lot han den andre hesten svømme over elven, sprang av og klatret opp på en medbragt stige. Med grep om brystvernet trakk han seg opp, listet seg forbi vaktene og inn under et utheng til huset der brødrene satt benket til fest.

De unge mennene følte seg åpenbart beskyttet av elven, som var uten vadested, de tillot seg i hvert fall en ordentlig rus. Kun Bjørn ropte opp om å ha drømt om et villdyr med flammende gap som steg opp av vannet og satt stedet i brann. "Vi er nødt til å undersøke hvert hjørne. Hvis vi av bare sorgløshet tror oss beskyttet går det galt. Ikke noe sted er så sterkt at det er sikkert uten hjelp av menneskehånd. Vi skal passe på ellers blir mitt drømmesyn om øyas falske trygghet til virkelighet, og vi ender i død og undergang." Brødrene ransaket hver krok, hvert hjørne rundt hele øya, de fant hesten, ble lykkelige og trakk den gjennom porten, overbevist om at rytteren var druknet. Men Bjørn var stadig redd , han ble ved å tenke på sitt nattlige syn og oppfordret de andre til å være forsiktige. Faren var ikke forbi. Enda ikke i søvne ville varslet forsvinne ut av hans hode.

I mellomtiden nådde den blødende hesten som planlagt tilbake til leiren. Krigerne styrtet ned til elven og fant en opphovnet, men kostbart kledd strandvasker (dvs. en som har blitt skylt i land) med ansiktet ugjenkjennelig av slag, og de antok liket for å være Fridlevs. Mennene ble sterkt opphisset. De hadde lovet å rydde røverne av veien, nå kastet de seg hodekuls ut i den farlige elven for å oppfylle sitt løfte. Død eller hevn over Fridlev. Fridlev så dem komme og senket broen, de strømmet inn og drepte vaktene, mens han selv gikk løs på brødrene. Han felte alle unntatt Bjørn. Hans sår fikk lov å lege og han ble skånet mot å avlegge en troskapsed. Fridlev foretrakk å utnytte hans krefter, fremfor å kunne skryte over å ha slått ham i hjel. Det ville også være synd og skam, hvis så vakker ungdom skulle gå til spille.

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere