Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av Borg-krusifikset

Borg-krusifikset

Tirsdag 17.9.2013
Mange husker sikkert historien bak hvordan Sarpsborg fikk tilbake krusifikset fra middelalderen, som hadde tilhørt en av kirkene her i byen.

Den som best kjenner historien til det som nå kalles Borg-krusifikset er Mona Bramer Solhaug, kunsthistoriker og tidligere direktør ved Borgarsyssel museum. I 2005 hadde hun en artikkel om krusifikset i det arkeologiske tidsskriftet Viking og det er fra denne det her skal fortelles litt fra, om krusifikset og dets historie.

Sommeren 2000 skulle det holdes en auksjon ved det kjente auksjonshuset Sothebys i London. En av gjenstandene som var lagt ut til salgs var et emaljert kopperkrusifiks fra middelalderen. På baksiden av krusifikset var det en tysk innskrift fra slutten av 1700-tallet  som forteller hvor det ble funnet; "Dieses ist gefunden in Norwegen unter Ruinen einer Uralten Stadt, welche durch den Wasserfall Zarpe vormahl eingerissen worden". Oversatt blir dette noe slik som; "Dette ble funnet i Norge under ruinene av en urgammel by som i tidligere tid ble revet opp av fossen Sarpen (Sarpsfossen)". Krusifikset er en av de få gjenstandene fra middelalderen man har fra middelalderens Borg, og hit kom det fra byen Limoges i Frankrike  der det ble laget en gang mellom 1210 og 1225.

Foto av Borg-krusifiksets bakside

Baksiden av Borg-krusifikset, med innskriften som forteller om funnstedet.

Det er dessverre ukjent akkurat hvor i Sarpsborg krusifikset ble funnet, og hvem som fant det, men man vet i alle fall at det rundt 1820 var en del av den antikvariatiske samlingen til Hermann Werner, greve av Bocholtz-Asseburg i Tyskland. Det var hans etterkommere som eide krusifikset fram til det ble solgt på auksjonen i 2000. Som mange husker tapte opprinnelig Sarpsborg kommune budrunden om krusifikset til kunsthandleren Jan Dirven fra Antwerpen i Belgia, men han viste storhet da han fant ut hvem som var hovedkonkurrenten hans på auksjonen og solgte krusifikset videre til Sarpsborg.

Det er sikkert flere som gjerne vil ha litt detaljer rundt både krusifikset og dets historiske kontekst, noe Solhaug også gir i sin artikkel. Krusifikset satt opprinnelig på et større trekors og utgjorde derfor bare den sentrale delen av forsiden til et større kors. Hele forsiden og baksiden av korset var  antakelig dekket av flere forgylte beslag og figurer, montert etter det  mønsteret korsene fra Limoges ble laget etter. Krusifikset var festet til trekorset med 14 nagler (se hullene etter disse på bildet). Det er ca 27 cm høyt og 15 cm bredt. Krusifikset er laget av en kopperlegering med emalje og forgylning og består av to hoveddeler, selve korset og Kristusfiguren. Sistnevnte er i såkalt repoussè-teknikk, eller opphøyd relieff. Korset har mellomblå emaljebunn med et smalere grønt korsformet midtfelt. Figuren av Kristus er festet til selve korset med fire nagler gjennom hender og føtter. Over hodet er det et såkalt Kristogram, bestående av bokstavene IHS. Dette er en forkortelse av den greske måten å skrive Jesus på, IHESVS. I og H er de to første bokstavene i forkortelsen, mens S er den siste i selve ordet. Denne forkortelsen er den vanligste på Kristogrammene som finnes på Limoges-krusifiksene. I tillegg til den allerede nevnte nyeste innskriften på baksiden av krusifikset har det også to andre slags innskrifter. En er uleselig og finnes helt nederst på korset, mens helt øverst er det tre halvmåneformede merker som har blitt tolket som verksteds- eller mestersignaturer, eventuelt et monteringsmerke som ga instrukser om når de forskjellige delene av krusifikset skulle settes sammen. Teknikken og stildetaljene på Borg-krusifikset passer helt inn med gruppen krusifikser produsert Limoges, i Limousindistriktet i Frankrike, mellom 1210 og 1250 e. Kr. Verkstedene her lagde i denne perioden et stort antall  krusifiks. Utseendet varierte stort og foreløpig er det ikke funnet noen krusifiks som er helt like.

Ut ifra noen utførte detaljer samt fargen på Borg-krusifikset har det blitt antatt at det antakelig ble lagd tidlig i denne perioden, antakelig litt før 1225. Rundt den tiden begynte Limoges å masseprodusere slike krusifiks og kors, noe som førte til en forenkling av detaljarbeidet og nedgang i fargebruken på disse. Kvaliteten ble følgelig også dårligere. Produksjonen av slike Limoges-krusifiks tok slutt i løpet av de første tiårene av 1300-tallet. Den spesielle blåfargen på Limoges-krusifiksene var et varemerke for regionen og den kalles derfor gjerne ”Limoges-blått”. Både kirkeutstyr og verdslige gjenstander kjennetegnes gjerne ved denne blåfargen, som man også ser på Borg-krusifikset. I Norge er det funnet omtrent 80 gjenstander i denne stilen og alle er produsert på 1200-tallet. Omtrent halvparten av disse er krusifikser eller deler av slike. Et fast element på trekors dekorert i denne stilen er en sentral korsformet midtplate, som altså Borg-krusifikset er et eksempel på. Siden det ble produsert et såpass stort antall Limoges-kors, med en ganske stor geografisk spredning kan faktisk de fleste kirkene i middelalderens Norge ha hatt en eller flere slike Limogesemaljer (dvs. kors og andre gjenstander laget i Limoges). Måten Jesus står på korset på disse krusifiksene, med ustrakte armer, åpne øyer, krone på hodet og egentlig mer stående på korset i en nesten vektløs tilstand, er en typisk fremstilling av Kristus i tidlig middelalder. Dette er Allherskeren, den levende Konge i himmel og på jord, og samtidig den Korsfestede Menneskesønnen.

Solhaug gjør seg også noen tanker om hvilke av Borgs tre middelalderkirker som krusifikset kan ha tilhørt, Mariakirken, Olavskirken eller Nikolaskirken. Mariakirken kan avskrives med en gang da den var av tre og ikke lenger var i bruk på 1200-tallet. Olavskirken var derimot av stein og kan ha erstattet Mariakirken. I 1656 leser man i et brev datert 19. desember det året at eieren av Borregaard fikk adgang til å hente stein fra byens to forfalne steinkirker. Dette er da Olavskirken og Nikolaskirken. Siden Olavskirken fulgte med raset ut i fossen i 1702 må det nesten være Nikolaskirken som er rett funnsted for krusifikset. Ruinene etter denne står som kjent fremdeles inne på Borgarsyssel museums område i Sarpsborg. Før i tiden var man ikke  så opptatt av å ta vare på eldre tiders levninger, noe som riktignok dessverre ikke alltid synes å være tilfelle i dag heller. Det gjorde at det omkring år 1790 ble satt op et hus, kalt Kjærka, på Nikolaskirkens apsside (se foto under). Grunnmuren til huset ble oppført ved å bruke kvaderstein fra koret og det ble også gravd dypt ned for å lage doen i uthuset til bygningen. På den måten ble det dessverre gjort massive og ubotelige skader på ruinen. Det er stor sjanse for at krusifikset dukket opp under dette arbeidet.

Foto av St. Nikolas-ruinen

Bilde fra Solhaugs artikkel som viser bygninger stående oppe i ruinene av kirken.

Videre er det mulig at krusifikset var fra et gravfunn. Det er i flere omganger funnet graver og gravsteiner i forbindelse med Nilolasruinen, både i 1890-årene, i 1916 og i 1952, både i kirkeskipet og langs yttersidene av den sørlige muren i koret. Det kan derfor godt være at Borg-krusifikset stammer fra en slik grav, som da ble avdekket allerede rundt 1790. Selv om det var kristne graver er ikke slike gravgaver ukjent og det er også funnet et lignende Limoges-krusifiks i en 1400-talls grav i et karmelitterkloster i Skælsør i Danmark. Fra Limoges i Frankrike kom krusifikset som del av et større kors til middelalderbyen Borg i Norge antakelig en gang på 1200-tallet. Der ble krusifikset/korset antakelig brukt både som del av et prosesjonskors og som alterkrusifiks før det kan ha blitt benyttet som en gravgave i en kristen grav senere i middelalderen. Siden bruken av krusifiks tok slutt i Norge ved reformasjonen og innføringen av protestantismen er det en mulighet for at det ble brukt som gravgave til en av de katolske prestene til kirken omkring 1537. Fra den graven har det så blitt funnet igjen flere hundre år etter og videre funnet veien til en privatpersons samling av antikviteter i Tyskland på 1800-tallet, før det fant veien tilbake til Sarpsborg i år 2000. I dag er krusifikset stilt ut på Borgarsyssel museum.

Foto av Even Ballangrud Andersen

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere