Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av bybrann i 1892

Sarpsborg brenner!

Mandag 12.8.2013
"Alle" vet vel at Sarpsborg ble så godt som totalt utryddet i 1567. Men det var slett ikke siste gang byen ble hjemsøkt av "Den røde hane". Dette er historien om de store bybrannene.

Sarpsborg ble så godt som totalt utryddet i 1567. Da var det krig, svenske soldater satte fyr på byen og den ble flyttet noen kilometer nærmere Glommas munning. Men det var slett ikke siste gang byen ble hjemsøkt av ”Den røde hane”.

I 1767 kom det er såkalt forordning som krevde at hver kjøpstad skulle ha et organisert brannvern, og i detalj ble det beskrevet hvordan en skulle forholde seg, med slangesprøyter, spann, brønner og økser. Sarpsborg fikk imidlertid dispensasjon fra dette fordi bebyggelsen var spredt og kommunekassa tom. Etter hvert ble det likevel gravd brønner, den første på torget, mellom Domhuset og kjøttbasarene.

Da Georg Pettersen ble ny magistrat (rådmann) i Sarpsborg i 1850, bestemte han seg for å rydde opp i de håpløse forholda rundt brannberedskapen. Formannskapet knurret over hans kostbare forslag og avviste de fleste av dem. Likevel ble noe gjort. Kommunen hadde stående et lite beløp som var stilt til rådighet i tilfelle en koleraepidemi, som heldigvis aldri kom til byen. Med disse pengene, i tillegg til en god slump fra det store brennevinsfondet, ble det mulig å skaffe penger til både brannsprøyte og sprøytehus. Sprøyta ble første gang demonstrert på isen ved fergestedet i Sandesund, og så vellykket var dette at de bevilgende myndigheter ble mindre knipne når det gjaldt penger til brannvern. Sprøyta var til å begynne med plassert i et skur nord for rådhuset, uframkommelig lokalisert i forhold til den daværende tettbebyggelsen i Sandesund. Senere ble det bygd et sprøytehus ved St. Halvards plass. Bortsett fra vekterne fantes det fortsatt ikke noe fast brannkorps, ikke før kjøpmann Ludvig Bjørnstad ble utnevnt som branninspektør og fikk fart i sakene. I alle fall litt.

Den første store brannen kom ved middagstid den 18. august 1857. Den begynte i Glengsgata og trakk seg oppover St. Marie gate og et stykke østover. Sjøl om det var et gammelt strøk med lite verdifull bebyggelse, gikk skaden opp i 60.000 kroner. Den virkelig stor katastrofen opplevde byen 7. mai 1861. Brannen, som tok med seg den flunkende nye kirken, rådhuset, sprøytehuset, ja, sentrale deler av byens sentrum, var så omfattende at skadene kom opp i langt over en fjerdedel av byens samlede forsikringssum. Brannen oppsto i et kvistværelse hos tidligere fyrdirektør og ordfører, daværende tollinspektør Arntzen i tømmermester Reuters gård. Det skal ha vært en sprekk i pipa som antente takbjelkene. Byen fikk hjelp med slukkingen fra Fredrikstad brannvesen og fra garnisonen der i tillegg til mannskaper og brannsprøyte fra Hafslund-godset. I alt ble 46 hus flammenes rov.

Den neste storbrannen fikk Sarpsborg oppleve i 1890. Den oppsto i et uthus i ”Heidegaarden”, oppkalt etter farger Heide, mellom elva og Strandgaten. Årsaken denne gangen var smågutters lek med fyrstikker, og brannen startet i en flishaug. Brannen spredte seg rask i en stiv sørvest kuling, og den tok med seg alle bygninger på to sider av Bakkegata, spredte seg over til Sandesund Terrasse, helt ned til Allégaten. I alt brant 29 hus ned og 200 mennesker ble husløse. To år senere brøt det nok en gang ut en voldsom brann i sentrum av byen. Den startet i Sarpsborg Farvehandel i Glengsgata. Flammene tok tak i husene i Astrids gate, på begge sider av Torggata, i Sigvat Skalds gate og Olav Haraldssons gate. I alt brant 21 gårder ned til grunnen. Etter disse brannene meldte forsikringsselskapene at de ville forhøye premien for løsøreforsikring med 10 prosent dersom ikke kommunen øyeblikkelig kjøpte ei brannsprøyte i tillegg til dampsprøyta en allerede hadde. Også denne gangen tok det tid før myndighetene fikk bestemt seg, for hvilken brannsprøyte som skulle kjøpes inn og for framdriften. Det ble satt ned en komité som etter hvert fikk lagt fram forslag om antall brannkummer, ny hovedledning fra vannverket, og høsten 1895 ble det foreslått å opprette et fast brannkorps. Første vaktdag i det nye, faste brannkorpset var 16. desember 1895, og bare fire dager senere måtte en rykke ut og avverget nok en storbrann.

Foto av bybrann i 1902

Foto fra bybrannen i 1902.

Likevel var ikke beredskapen god nok, og det oppsto enda en brann av dimensjoner i Sarpsborg. I mai 1902. Her avsluttes historien, som bare er et sammendrag av den spennende fortellingen om branner og brannvesen i Sarpsborg. Det gjør jeg med brannvaktas egen rapport fra brannen i 1902 da 10 bygninger ble omgjort til hauger av aske:

"Rapport 13/14. mai 1902.Temperaturen ble målt til +6 grader kl. 7 om morgenen.Alarmtelefonen prøvedes kl. 12 ½ alt i orden. Stalden visiteredes kl. 12 Nat af I. Hansen.Kl. 12.35 Nat meldes ved bud brand paa Torvet, udrykning fandt øieblikkelig sted med Slangevognen og udlagdes første 2 slanger fra brandhus No 14 derpaa 2 slanger fra Kum nr. 13. Slangevognen fyldtes paany og 2 slanger udlagdes fra Kum no 15 og 17 og 23 og 32 i alt 12 slanger hvortil kom dampsprøiten med 1 slange. Ilden var udbrudt i det indre af kvartalet mellem Pellygaden, Nygaden, St. Mariegaden og Torvet og udbredte sig med rivende hurtighed til alle sider, da der blæste sterkt, imidlertid lykkedes det at begrendse ilden i bager Halvorsen og Købmand Bodahls Gaarde."

Foto av bybrann i 1902

Foto fra bybrannen i 1902.

Erling Bakken er dagens sarping 7. april 2013.

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere