Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av Kathinka Kjeve

Kvinners veier i Sarpsborg

Mandag 6.5.2013
I år feires, og det skulle bare mangle, at det er hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge.

I år feires, og det skulle bare mangle, at det er hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. At det skulle skjedd tidligere er en stor skam, men likevel en annen historie. Det vi tross alt kan være en smule stolte av er at Norge var blant de første i verden som innså at kvinner er like mye verdt som menn. Nåja, det er godt stykke igjen før det er slik, men også det er en annen historie.

De første landet som innførte stemmerett for kvinner var New Zealand. Det skjedde i 1893, Finland var det første landet i Norden (1906), Norge altså i 1913, mens svenske kvinner måtte vente til 1921 før til slapp til ved urnene. De fikk riktignok en slags rett til å stemme så langt tilbake som i 1718, så sant de var skattebetalende, men dette ble trukket tilbake i 1771.

Med stemmerettsjubileet som bakteppe / påskudd for dette blogginnlegget vil jeg trekke fram de ytterst få kvinnene som har fått gater eller veier oppkalt etter seg i Sarpsborg. Her har ikke takhøyden vært påfallende stor, spør du meg (men det har ingen gjort).

Ettersom stemmeretten gir folk muligheten til å påvirke samfunnets utvikling, faller det naturlig å begynne med Kathinka Kjeve.

Kathinka Kjeves vei Hun ble født på Hannestad i 1872. Hun hadde egen praksis som helbreder etter naturmetoden og hadde et eget fysikalsk institutt med bl.a. elektrisk massasjeapparat. Hun overtok i 1912 praksisen etter den viden kjente ”Ståla” på Alvimhaugen. Som en av seks valgte representanter for Arbeiderpartiet i 1908 ble hun den første kvinne i Tune herredsstyre (kanskje ”herrestyre” er et mer passende navn?). Kathinka Kjeve gjorde en stor innsats for å få kvinner til å engasjere seg i det offentlige liv.

Nå tar jeg ”gatenavnkvinnene” våre i alfabetisk rekkefølge:

Astrids gate Astrid var Olav Haraldssons dronning. Hun var frilledatter av den svenske kongen Olav. Snorre forteller i Olav den helliges saga kap. 91 og 92 om Ragnvald jarls reise til Olav Sveakonge og om bryllupet i Sarpsborg. (Gata burde hete Dronning Astrids gate, mente daværende stadsingeniør Wisløff).

Borghilds gate Navnet viser til Borghild, datter av storbonden Olav i Dal, som bodde i Mykle Dal i Aamord (Storedal i Skjeberg). Tidligere lå gården Dal i Borge. Sagaen forteller at kong Øystein sto i kjærlighetsforhold til Borghild, da kongen oppholdt seg i Borg. Hun bar jernbyrd for å rense kong Øystein fra de beskyldninger som var rettet mot kongen og som kongen ikke vedsto seg. Hun greide prøven. Da kong Sigurd fikk høre om brorens usselhet og hennes oppofrende vågemot, dro han til Aamord, tok Borghild til frille og fikk med henne sønnen Magnus (den blinde). (Gata burde hete Borghild av Dals gate - til daglig kun Borghilds gate, mente Wisløff i en kommentar til navnsettingen).

Dronningens gate Da nye Sarpsborg kirke var oppført i 1861, ble den øvre del av gata lagt ut til bebyggelse og det ble nødvendig med nye gatenavn. Byen fikk da Karl Johans gate, eller kong Carls gate som den først het. Denne gata gikk ut fra torgets østre side. Det ser da ut som det ikke er tilfeldig at Dronningens gate gikk ut fra torgets vestre side. Men hvorfor ikke Carl Johans dronning ble navngitt, kan ikke sies. Dronning Desideria reiste gjennom Sarpsborg i 1847, og byen arrangerte en mottakelse for henne med salutt da hun ferjet over elva ved Sandesund. Hun var da enkedronning. Ekelunden ved Solli kapell bærer navnet Desiderias lund.

Friggs gate Frigg var Odins hustru. Hun var også kjærlighetens gudinne, og fredagen har sitt navn etter henne.

Ingeborgs gate Den Ingeborg som det her siktes til, er sagnkongen Beles datter.

Madam Arnesens vei Marthe Margrete Arnesen, som var enke etter lensmann Ole Arnesen på Stenerød, opprettet et testamente i 1862. Der ble det bestemt at 1000 spesiedaler av hennes etterlatte formue skulle brukes til en ”håndgjerningsskole for fattige piker i Tune prestegjelds kirkefjerding”. Det var bare rentene av kapitalen som skulle brukes til skolen, som ble startet i 1897. Hennes legat eksisterer den dag i dag.

Maren Juels vei Maren Juel var født i 1749, hun var datter av justisråd Hans Juel. I 1771 giftet hun seg med den rike forretningsmannen Peder Holter, som drev trelasthandel i stor stil og kom i besittelse av tre store eiendommer: Ljan, Borregaard og Hafslund. Da Holter døde i 1786 barnløs, ble Maren Juel arving. Fem år senere giftet hun seg med generalauditør Ole Christoffer Wessel, bror av dikteren. Wessel døde alt i 1794. Maren Juel giftet seg for tredje gang med Marcus Gjøe Rosenkrantz, som ble amtmann i Smålenene og bodde da på Borregaard - dels på Hafslund. Han deltok på notabelmøtet på Eidsvoll i 1814 og ble statsråd. Fru Maren døde i 1815. Hun opprettet to legater etter sine to første menn - for trengende knyttet til godset.

St. Marie gate St. Marie gate er det første gatenavnet som er nevnt i veiinspektørens og magistratens skrivelser kort tid etter byanlegget, men først i 1874 ble navnet stadfestet av bystyret. I bystyremøte 1. april 1914 ble veien mellom jernbaneundergangen og brua (langs Tarris) kalt Fosseveien. Da imidlertid gata ble omregulert i 1928, slik at både undergangen ved nedgangen til Borregaard og veiundergangen ved Sarpebrua ble sløyfet og gata ble bygd på betongpeler langs Borregaardskontorene, ble gata helt fram til Sarpebrua kalt St. Marie gate.St. Marie gate har fått navn etter Olav den Helliges Mariakirke som han etter Snorres kap. 16 lot bygge i sin by. Olav lot kirken få navn etter katedralen i Rouen, hvor han ble døpt.

Ulfhilds gate Ulfhild var datter til Olav Haraldsson. Både dronning Astrid og kongsdatteren Ulfhild var med kong Olav til Svitjod og Gardarike da lykken hadde forlatt kongen. De ble igjen i Svitjod da kong Olav brøt opp og dro mot sitt fall ved Stiklestad. Senere ble hun gift med hertug Ordulf fra Saksland. Hertugen var med sin svoger Magnus den gode i slaget på Lyrskog hede da venderne ble slått og de slaviske folk ble hindret i å trenge inn i Norden. Dette var året 1043.

Valkyriegata Valkyriene var Odins møer, som ledet kampen og utkåret dem som skulle falle.

På Sarpsborg kommunes nettsider kan du lese om andre (mannlige sådan) som er beæret med vei- eller gatenavn i Sarpsborg. Innholdet er i hovedsak basert på Wisløffs hefte om gatenavn i Sarpsborg fra 1961).

Erling Bakken er dagens sarping 7. april 2013.

Les også

  • Kan skilte med flotte bygninger

    fredag, 5. august 2016

    Sarpsborg Rotary club fortsetter arbeidet med å skilte utvalgte kulturhistoriske bygninger i. De markerer tusenårsjubileet med å henge opp de karakteristiske skiltene enda flere steder.

  • Kulås Amfi

    Nytt Kulås Amfi til jubileet

    torsdag, 3. september 2015

    Når jubileumsåret starter står Norges kanskje flotteste utendørsarena klar til bruk i hjertet av Sarpsborg.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere