Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Foto av Haugetun skole

Et skammens kapittel

Onsdag 21.8.2013
Det er kanskje fortsatt delte meninger om hvem som skulle skamme seg mest – de såkalte "tyskertøsene" eller de som lot sitt raseri gå ut over "kjærlighetsofre" etter fem år med tysk okkupasjon.

Jeg vet naturligvis ikke noe om hvordan jeg sjøl hadde reagert, men velger likevel i dag å kalle snauklipping av unge jenter som ikke hadde gjort annet enn å ha hatt omgang med en ung tysk soldat, for et skammens kapittel.

Gjennom de norske radiosendingene fra London ble allerede i 1941 norske jenter advart mot enhver erotisk kontakt med tyske soldater. Det samme gjorde illegale aviser, som til og med offentliggjorde navn på "tyskertøsene". Gjerne anført av unge gutter, ble disse jentene fritt vilt dagene etter 8. mai 1945. De ble spyttet på, klippet snaue og jaget gjennom gatene uten at noen grep inn – ja, ofte under stor jubel fra tilskuerne. Leserinnleggene mot disse jentene var også mange og hatske.Det var ikke lovstridig det de hadde gjort, men det ble opprettet ni leirer rundt om i landet hvor de ulykkelige kvinnene ble internert. Den siste leiren ble avviklet nesten ett år etter frigjøringen. I løpet av dette året hadde flere tatt sitt eget liv. I det åtte binds store verket "Norge i krig" går det fram at mellom 40.000 og 50.000 norske kvinner hadde seksuell kontakt med tyskere i løpet av krigen, med ulike motiver og innhold. Noen var prostituerte, noen var "lettlivete festjenter", mens mange gikk inn i vanlige kjærlighetsforhold. Ikke særlig oppsiktsvekkende når vi vet at enorme tyske styrker var innom landets grenser i løpet av de fem mørke årene. Bare som en digresjon nevner jeg at det mellom 1940 og 1943 ble fraktet 1,7 millioner tyske soldater gjennom Sarpsborg stasjon via Sverige. Men det er altså en annen historie, som jeg kanskje kommer tilbake til.

Interneringsleir på Haugetun

Også i Sarpsborg ble mange jenter utsatt for den nedverdigende snauklippingen i maidagene 1945. Sarpsborg Arbeiderblad mottok en mengde forargede leserbrev, og avisa gikk til slutt ut med en slags blanding av rettferdig harme og human rettferdighetssans: "Det er dessverre mange av tyskerjentene. De scener som har vært utspilt i Kulås og i Kirkegaten etter mørkets frembrudd har vært av den art at ingen rettsindig mann eller kvinne kan finne unnskyldning for pikene. Men la politiet får gjøre sitt arbeid i fred. Tyskerjentene vil bli behandlet på en måte som sømmer seg et humant rettssamfunn."  Som sagt hadde ikke jentene gjort seg skyldige i lovbrudd, men det fantes et juridisk holdbart grunnlag for å arrestere dem: bestemmelsen om faren for spredning av kjønnssykdommer, og etter konferanse med fylkeslegen gikk politiet til aksjon. Mange av jentene fikk et tvangsopphold ved Sandesundsveien skole.

I vårt distrikt ble det opprettet en leir for "tyskerjentene" ved Haugetun skole på Rolvsøy. Avisa "Sarpen" besøkte leiren, og fredag 22. mai 1945 ble dette beskrevet slik: "En av Fredrikstad-pressens medarbeidere har besøkt hjelpefengslet for "tyskerjenter" på Haugetun Ungdomsskole og snakket med lederen der. Som bekjent har nazistene brukt stedet som skole, og da vært folk overtok det, var det i det sørgeligste forfall. Men de som arbeider med dette, har lagt kreftene til, og allerede nå, etter et par dager, hersker det mønstergyldig orden over det hele. Det må selvfølgelig på et slikt sted tas særskilte sanitære forholdsregler, og dette er det tatt hensyn til. Det er en trist skjebne disse kvinner har beredt seg selv, og det er ikke uten et lite grøss av ubehag man ser inn til dem. Der sitter de, noen ser sløvt framfor seg, andre skriver brev. Da vi kommer inn, reiser de seg og ser avventende på oss, og mange ansikter bærer merker av gråt og søvnløshet. En del av fangene er blottende unge, og et særskilt sørgelig tilfelle er en jente på 16 år som skulle stått til konfirmasjon søndag. Den eldste kvinnen på stedet er 54 år. Her fins også en mor med sine to døtre, andre er gifte og har barn hjemme.

- Hvilket inntrykk har De av fangene? Spør journalisten lederen.

- En stor prosent av dem har dessverre skeiet ut, sier han. Disse angrer og ønsker det hele ugjort, noe som kommer fram på mange måter, for eksempel i brevene deres som vi sensurerer. Jeg hadde nettopp i dag et tilfelle hvor en jente skrev at hun hadde fått hva hun fortjente, og ellers også ga tydelig uttrykk for at hun ville prøve å rette seg igjen. Men naturligvis er det også en del forherdede, fortrinnsvis slike som er gamle i traden.

- Hvor mange fanger er det i det hele?

- For tiden har vi 115, alle tatt i Fredrikstad-distriktet. Flere er utenbysfra og har etter eget utsagn "vært på gjennomreise". For øvrig blir fangene behandlet strengt, men rettferdig. Dette er jo et fengsel og etter dette er dagen innrettet. Fangene står opp klokken syv om morgenen, frokosten er klokken ni, middag 2, aftens syv, og klokken ti er det ro.

- Er det truffet noen bestemmelse om hva det senere skal gjøres med fangene?

- Som nevnt er det slik at mange av disse jentene ennå kan reddes for samfunnet, mens andre er å betrakte som håpløse. Det er ikke forsvarlig å holde disse sammen, og vi vil nå forsøke å skille dem ut. Men hva det så videre blir til, er en sak for politiet. I det hele tatt er vår oppgave å prøve å redde dem  som kan reddes. De skal selvfølgelig straffes for det de har gjort, men det er lite hensikt i dette om vi ikke samtidig prøver å oppdra dem til å bli gode samfunnsborgere igjen, slutter lederen."

Tittelen på artikkelen var: "Hos "tyskerjentene" på Haugetun. - Jeg har fått hva jeg fortjener, skrev en av dem".

Erling Bakken er dagens sarping 7. april 2013.

Les også

  • Foto av døpefont

    Døpefonter fra Østfold

    mandag, 8. desember 2014

    Fra Østfold er det bevart 23 døpefonter fra middelalderen. Den mest enestående finner vi i Skjeberg kirke.

  • Foto av Skjeberg kirke

    Perlen fra middelalderen

    fredag, 31. oktober 2014

    Skjeberg kirke er et godt eksempel på steinkirkene som ble bygd i Østfold i middelalderen.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere