Hold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Rostock 1600.

Den lærde "sarping"

Fredag 24.2.2017
Da han begynte ved det berømte universitetet i Wittenberg i 1576, skrev han seg inn som M. Halverdus Gunarius Salsburgensis Norwegus. Oversatt til norsk: Magister Hallvard Gunnarson Sarping fra Norge.

Han var altså stolt av sin bakgrunn, noe han også kom tilbake til i sin omfattende litterære produksjon. Blant denne var hans norgeshistorie på latinske vers der han etter fortellingen om Olav den Hellige la til: "Han bygde her også Sarpsborgs sterke murer hvor jeg drakk lærdommens første elementer."

Nøyaktig når Hallvard Gunnarson ble født er usikkert, men det skal ha vært rundt 1548. Hans foreldre er heller ikke kjent. Han døde i 1608. I 1583 giftet han seg med Anne Rasmussen Hjort, datter av rektor, senere sogneprest Rasmus Hjort og Gidse Frantsdatter Berg. Gjennom sitt ekteskap kom han inn i familien til de sentrale "Oslo-humanistene". Disse tilhørte en filosofisk retning som satte menneskelige verdier og velferd i sentrum. Historisk sett har det ikke vært noen motsetning mellom humanisme og religion, og den lærde kretsen i Oslo var da også framtredende kirkemenn. Biskop Jens Nilssøn, kantor og dekanus Claus Berg og vår Hallvard Gunnarson. Han var lektor, med plikt til å undervise elevene i de høyeste klassene i teologi, på latin. Ved skolen var han ansatt fra 1577 fram til sin død, altså i ca. 30 år. Han var også kannik og deltok derfor i møtene i Oslo domkapittel. Han dømte i rettssaker bl.a. om skilsmisser og voldtekt, men tross travle dager rakk han å skrive. Fra 1596 skrev han i alt 13 bøker, mest teologiske verker, men også historiske. Disse ble skrevet på latinske vers. Første del av "Chronicon Carionis" tar for seg verdenshistorien fra tilblivelsen og fram til Kristi fødsel, mens den andre delen beskriver perioden fram til Hallvards samtid. Han skrev også "Chronicon Regum Norvegiæ", "Norges kongekrønike". Vi nevnte innledningsvis at han hadde skrevet om sin fødebys grunnlegger, men i kongekrøniken fikk opprørerkongen Sverre langt større plass enn Olav – 712 latinske vers mot 182. I tilknytning til dette kan vi nevne at Hallvard skapte verseformer som kunne gå inn i det latinske versemålet: "Crogbagus" for kong Inge Krokrygg og "Birchebenérus" for birkebeiner.

"Prestepina"
Hallvard Gunnarson var en vel studert mann. Etter sin skolegang i Sarpsborg og Oslo studerte han en periode i København, og ved universitetet i Rostock tok han sin magistergrad i 1572. Senere skrev han seg inn ved universitetet i Wittenberg, Tysklands tredje eldste universitet.
Da Christian IV skulle hylles som konge i Norge i 159, skrev Hallvard "Akrostikhis", en samling latinske dikt til kongens ære. Diktene er inspirert av hyrdediktningen og handler om to gjetere som snakker sammen ved Akerselva om den forestående kroningen. Samtlige ord i et av diktene begynner med bokstaven C (Christian). Litteraturprofessor Francis Bull skriver om dette: "De latinske vers er velklingende, her er tegn på natursans og iakttagelsesevne, og her blir hyrdepoesien for første gang innplantet på norsk grunn."
Her dukker Hallvards hjemstavn nok en gang opp igjen: "Romerike har sendt sine griske bønder til festen. Du, høysinnede Borgarsyssel, har også sendt bønder."
Hans mest berømte bok er imidlertid "Aandelig Spørgsmaalsbog". Boka innledes med at Hallvard beklager seg over at folk i festlig lag og hyggelige gjestebud ikke lenger snakket sammen, men heller kastet seg ut i de reneste fylleorgier. Han la derfor boka opp som en bibelsk gjettelek til bruk i selskapslivet. Boka ble kalt "Prestepina" på folkemunne, og den beholdt sin popularitet i generasjon etter generasjon og opplag etter opplag. Her er et par eksempler på spørsmål en prest måtte være forberedt på å bli møtt med, som også forklarer kallenavnet og populariteten:
Spørsmål: Hvor byder Gud at udslaae Tender?
Svar: I. Mos. 3. Bog. 24. v. 20. Om nogen Mand slaaer nogen, at hans Tand udfalder, da skal man slaae han een ud igjen.
Spørsmål: Hvor haver Gud paa det kosteligste brugt og beviist Pottemagers Haandverk?
Svar: Udi Adams Skabelse, der han af en jordklimp gjorde det allerskønneste levende Mands billede.

Kilder, for den som ønsker å vite mer om hans liv og virke:
Lauritz Opstad i "Sarpsborg før 1839". Dansk biografisk lexikon. Erling Sandmo: "Oslohumanistene: Læring på flere nivåer". A. E. Erichsen: "Halvardi Gunarii Acrostichis", 1870. Vibeke Roggen i "Norsk biografisk leksikon" der hun også viser til en stor litteraturliste om Hallvard Gunnarson. Professor ved St. Olaf College, Theodore Jorgenson: "History of Norwegian Literature", 1939.

Bildetekster:
Rostock på Hallvard Gunnarsons tid. (www. historic-maps.de)

Erling Bakken er dagens sarping 7. april 2013.

Les også

  • Gi et minne fra 2016 i julegave

    tirsdag, 22. november 2016

    Ved kjøp på turistkontoret er det nå halv pris på alle jubileumsprodukter. Årets julegavemulighet!

  • Foto av teaterplakat

    Jubileumsrevyen i Særp

    mandag, 3. oktober 2016

    Gjengen bak publikumssuksessen "Olav den heldige og Lykkesverdet" lager en forestilling for voksne med et veldig skrått blikk på Sarpsborg og byens tusenårsjubileum.

Jubileet arrangeres i samarbeid med:

Se alle samarbeidspartnere